Ny bibel for nye generasjoner

19. oktober 2011 fikk vi en ny Bibel i Norge. I alle fall en ny bibeloversettelse på norsk, både nynorsk og bokmål utgitt av Det Norske Bibelselskap. Det har skjedd tre ganger før for bokmålets del, i 1904, 1930 og 1978, og to ganger på nynorsk: 1938 og 1978. Før det greide vi oss med de danske oversettelsene som begynte som en frukt av reformasjonen på 1500-tallet. Det var et viktig program for Martin Luther at folk skulle kunne lese Bibelen på sitt eget språk. Luthers oversettelse hadde også stor innvirkning på det tyske språkets videre utvikling.

Bibelen er fortsatt viktig. Forfatteren Karl Ove Knausgård sier: ”Bibelen er fortsatt den viktigste teksten som er skrevet, tanker og bilder derfra styrer fortsatt vår oppfatning av virkeligheten.” Knausgård har vært med på et spennende prosjekt: å gi den norske bibeloversettelsen et språk som reflekterer Bibelens egne litterære kvaliteter. Det vil bringe oss nærmere originaltekstens mangfold og kraft. Den forrige oversettelsen kom i 1978. Da var en opptatt av forståelighet. Det gikk tidvis på bekostning av det litterære særpreg av ved de greske og hebraiske tekstene, ikke minst bruken av språklige bilder.

En av de teologene som har arbeidet med den nye oversettelsen, Anders Aschim, som også er kjent som Elias Blix-ekspert, bruker et par eksempler for å vise hva det dreier seg om. Han viser til bruken av ordet ”kjøt” for å holde oss til Elias Blix sitt språk, nynorsk. I 1978-oversettelsen heter det for eksempel i Romerbrevet: ”For det som mennesket av naturen vil, fører til død, men det Anden vil, fører til liv og fred” (Rom 8,6). Her har vi blitt ”hjulpet” til å forstå ”kjøt” som ”mennesket av naturen”. I tillegg blir setningen bygd ut. Vi har mistet det rå og konkrete bildet og språkets stramhet. Det som skaper flere assosiasjoner og refleksjoner. I tråd med de nye ønskene om nærhet til teksten, vil det i Bibel 2011 hete: ”For det kjøtet vil, er død, men det Anden vil, er liv og fred.” Råere og strammere, for å si det sånn. Og mer i overensstemmelse med grunnteksten på gresk. Slik Paulus i sin tid skrev det!

Et annet eksempel er ikke minst Det gamle testamentets bruk av bilder for å uttrykke følelser og stemninger. Når vi i 1978-Bibelen kan lese at noen ”mistet motet”, står det i originalteksten ofte at ”hjertet smeltet”. Det virket åpenbart litt for vanskelig ved forrige oversettelse, og det konkrete bildet ble gjort abstrakt. Det ble kanskje innholdsmessig tydeligere, men det tapte noe av originalens livsnære bilde. Knausgård peker i en artikkel hvor han har skrevet om sin deltakelse i oversettelsesprosjektet, på at ”det abstrakte legger seg som et slør over teksten, fjerner det umiddelbare og nære ved det.”. Og nå heter det for eksempel i Josvas bok: ”Da smeltet folkets hjerte bort og ble som vann”.

Det er et imponerende arbeid Bibelselskapet nå har gjort. Det er ambisiøst. Måten å trekke inn forfattere og folk med litterær bakgrunn på, er forbilledlig. Tidligere må vi nok innrømme at mye av oversettelsesarbeidet mer har vært preget av teologiske interesser og mindre de litterærfaglige perspektivene. Og nå er vi ikke lenger så redde for konkrete og uvante bilder. Litteraturen er full av dem. Det er ikke tvil om at forfattere som C.S. Lewis med sine Narnia-fortellinger og J.R.R Tolkiens ”Ringenes herre”, har vist at fargerike bilder og livfullt språk ikke skyver lesere bort. Begge forfattere har på sin måte hentet inspirasjon fra bibelsk tankeverden og språkbruk. Nettopp i et slikt perspektiv blir Bibelens eget litterære univers viktig uten å skulle omformes til overtydelig og abstrakt klarhet. Bibel 2011 er slik sett en oversettelse for en ny generasjon.

Og Bibelinteressen er fortsatt stor, minner forfatteren Håvard Rem oss om. Han har vært med i dette oversettelsesprosjektet. Det er mange grupper også utenfor kirken som er opptatt av Bibelen. Bibelen er ingen fremmed bok i det sekulariserte og multikulturelle Norge. Derfor tar vi imot den nye Bibelen med store forventninger.

Biskop Tor B Jørgensen