«Salige er de fattige» – fra en preke på 22. juli
Ordene er hentet Bergprekenen. Det var tekst i mange kirker 22. juli i år – på ettårsdagen etter svarte fredagen i fjor da 77 mennesker mistet livet. To av dem fra Bodø.
Det skremmende for kirken er at gjerningsmannen så sine handlinger som et forsvar for kristendommen. Han hentet sine forbilder fra korstogene og kalte seg selv «Tempelridder».
Denne søndagen gir oss anledning til å si noe om kristendommens sanne vesen. Bergprekenen er et kristendommens verdidokument.
«Salige er....» sa Jesus ved begynnelsen av hver av de ni setningene som utgjør den første delen av bergprekenen. «Salig» er litt fremmed for oss. Vi ville vel si: «Heldig» eller «lykkelig». Assosiasjonene går lett til Lottotrekningen på TV. «Den heldige vinneren er…». Så drysser millionene. I vårt samfunn hylles de som har flaks. De som lykkes. De rike. De friske. De vakre.
«Salige er …» sier Jesus og kommer med en helt annerledes liste: De fattige, de sørgende, de ydmyke, de barmhjertige….. Hvordan kan Jesus kalle dem salige, heldige, lykkelige? – Nå har ordet salig egentlig mindre med hell å gjøre og mer med det å være hel og ekte. Og vi vet veldig mye om at det ikke kommer an på rikdom, velstand og vellykkethet.
Idealiserer Jesus fattigdommen? Neppe. Men ett av hans gjennomgangstemaer, er at grådighet ødelegger oss som mennesker. Vårt forhold til hverandre og vårt forhold til Gud. Det er tankevekkende og utfordrende. Men Jesus snakker egentlig om de «fattige i ånden». Det gir andre assosiasjoner. Noe I retning av det å være enkel. Det er også en påminnelse. Å være et helt menneske, et sant menneske er ikke avhengig av intellektuell kapasitet og funksjonsevne. Selv «de enkleste» er ekte mennesker. Hvilke signaler gir ikke det om menneskeverdet! I lovprisningen av de fattige i ånden ligger kimen til vår tids erklæring om menneskerettighetene som nettopp bygger på alle menneskers likeverd!
Vi er de siste dagene blitt minnet romfolkets vanskelig situasjon. Mange betrakter dem som mindreverdig – og mange av dem er svært fattige. Historien forteller om hvordan de er blitt fordrevet og forfulgt, ja, forsøkt utryddet. – I dag er vi et annet sted, men vi ønsker dem ikke i vår nærhet. Vi liker ikke tigging og vårt samfunn kan ikke være Europas sosialkontor, sier noen. Mange er redde for konsekvensene, og dyrker fordommene. Løsningen er for mange bortvisning. –
Men er vi da innenfor den verdihorisont Jesus angir? For han framstiller de fattige som viktige og verdifulle. De er mennesker som Gud setter høyt – og som vi skal forholde oss til som sådan!
Jesus snur vår innebygde verdiskala på hode – med de største konsekvensene for vår måte å møte mennesker på. Alle mennesker! Også tiggere som provoserer oss.
En saligprisning til: «Salige er de barmhjertige». - Barmhjertig! – Smak på ordet. Det betyr egentlig «hjerte for de arme/fattige». Barmhjertighet er et stort ord i Bibelen. «Den barmhjertige samaritan» er en hovedfortelling. Samaritanene hørte ikke hjem i det samfunnet Jesus var en del av. De var annerledes og motbydelige. Likevel gjør Jesus en av dem til ideal. Å ha hjerte for de svake er et grunnprinsipp i alle bibelsk etikk. I all kristen moral.
Og Bibelens store budskap er at Gud er barmhjertig. Mot oss. Vi er alle, når alt kommer til alt, egentlig fattige i forhold til de store spørsmålene i tilværelsen. Jesus var Guds nærvær. Han ble et ikon, et bilde, på Gud selv. Og det er han fortsatt. Den svarteste fredagen i menneskene historie var langfredag. Jesu død viser oss en kjærlighet som er sterkere enn dødens mørke, og en barmhjertighet som er varmere enn fryktens kulde.
«Salige er de som sørger» sier Jesus. Det er ingen idyllisering av sorgen. Det er ingen bagatellisering av smerten. Det er tvert i mot et ord om å ta sorgen på alvor med en visjon om at en dag skal håpet om lykke og salighet bli virkelighet. Et slikt håp er kirkens grunnvoll.
Biskop Tor B Jørgensen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar