mandag 30. september 2013

OM SKOLEGUDSTJENESTER


Barneombudets høringssvar til Stålsettutvalgets utredning "Det livssynsåpne samfunn", har skapt en del debatt. Ombudet ønsker å avvikle den praksis som fortsatt finnes mange steder i landet med egne skolegudstjenester i forbindelse med de kristne høytidene jul og påske. 
Debatten er vanskelig fordi den er knyttet til viktige og følelsesladede deler av vår livstolkning som angår tro og livssyn, kultur og verdier. Og samtidig angår den de regler og ordninger som gjelder for det offentlige skoleverket i Norge. Forholdet til Den norske kirke er en del av denne debatten fordi denne kirken på en spesiell måte er tradisjonsbærer og majoritetskirke. 
Den nye paragraf 16 i grunnloven bekrefter Den norske kirkes spesielle stilling når den kalles "Norges folkekirke". Og i paragraf to understrekes de kristne og humanistiske verdier som verdigrunnlaget for samfunnet vårt. Mange oss av mener disse formuleringene er gode og viktige signalgivere om vår historiske tilknytning til den kristne tradisjon og til den plass som kirken har i det norske samfunn.
Men jeg oppfatter det ikke slik at barneombudet ønsker å problematisere disse forhold når hun vil avvikle skolegudstjenestene. Begrunnelsen hennes er derimot knyttet til skolens eget regelverk. Her er den grunnleggende forutsetning at religionsfaget, RLE (Religion, livssyn og etikk), ikke skal være forkynnelse eller religiøs utøvelse. "Derfor må undervisningen begrense seg til å lære om gudstjenester" slik Kunnskapsdepartementet skrev i et rundskriv av 16. august i 2007. Med dette kan det se ut som saken allerede er avgjort og barneombudets ønske om å avvikle skolegudstjenester er oppfylt. 
Men rundskrivet slutter ikke med det. Skolegudstjenesten gis en annen forankring. "Både jul og påske er høytider som har nær sammenheng med norsk kultur og årstidenes gang i Norge. Gudstjenester ved disse høytidene kan dermed forstås som en mer allmenn markering av skolens plass i det norske samfunn. Skolen får dermed frem at høytidene også har en religiøs side. Det vil derfor ikke være urimelig at skolen ser på skolegudstjenestene som en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen begrunnet i lærerplanen, men ikke knyttet til kompetansemålene i noe spesielt fag".
Forutsetning er at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene. Det betyr at hjemmene gis god tid til å melde fritak på de premisser som angis i lovverket, og at det for øvrig legges til rette for at fritak har ikke-diskriminerende karakter og at det gis likeverdig alternativ opplæring.
Jeg synes rundskrivet av 2007 er klargjørende og tydelig. Det gjør skolegudstjenester ved høytidene til en mulighet der det er ønskelig.  Jeg kan kanskje forstå at Human-Etisk Forbund ikke er fornøyd med denne løsningen, men jeg synes nok barneombudet burde se betydningen av den åpning dette gir for lokale løsninger for å markere "skolens plass i det norske samfunn". La det også være sagt at ekskursjoner til kirkene utenom gudstjenester, ikke er en del av denne debatten. Det dreier seg om kunnskapsformidling innenfor de angitte kompetansemål.
Biskop Tor B Jørgensen

1 kommentar:

Biskop i Sør-Hålogaland sa...

Natta som skokkerte en hel verden. Natta som viser hva antisemittismen i Nazi-Tyskland var. Natta som skremmer hver gang antisemittismen igjen blomstrerer opp. Natta som er en vekker for alle tendenser til rasisme. Til fremmedhat. Til forenklede generaliseringen av "de andre". Les artikkelen som sto på trykk i Avisa Nordland lørdag 8.11.14

Legg inn en kommentar