lørdag 8. november 2014

KRYSTALLNATTA

KRYSTALLNATTA 1938 -  NATTA MELLOM 9-10 NOVEMBER 
EN STERK PÅMINNER OM ANTISEMITTISME OG FREMMEDFRYKT.
DENNE ARTIKKELEN STO, LØRDAG 8.11. PÅ TRYKK I AVISA NORDLAND

Natta mellom 9. og 10. november kalles «Krystallnatta», eller kanskje bedre «glassbitnatta». Det var natta jødene fikk kjenne nazistenes vrede i 1938. Glassrutene i synagogene og i jødiske forretninger ble knust. Det var «krystall» eller glassbiter overalt. Det var store branner og jøder fikk gjennomgå, også fysisk. Flere ble drept i tumultene. Politiet holdt seg i bakgrunnen. Nazi-kledde ungdommer og alminnelig pøbel dominerte. Det var en grusom natt. Og verre skulle det bli. Jødene var pekt ut som folkefienden. De skulle til å begynne med presses ut av Tyskland. Etter hvert skulle de utryddes. Gjerne etter å ha blitt gjenstand for diverse «medisinske forsøk». Også sigøynere, tatere, homofile og andre «livsuverdige» liv ble gjenstand for tilsvarende behandling.  Antisemittismens og «rasehygiens» grusomste potensiale ble virkelighet i konsentrasjonsleirene og gasskamrene. 

Opptakten til «krystallnatta» var et skudd i den tyske ambassaden i Paris den 7. november. Den 17 år gamle polske jøden Herschel Grynszpan skjøt og såret legasjonssekretær Ernst vom Rath som døde kort tid etter. Handlingen ble tolket som et uttrykk for hvor farlig den store jødiske sammensvergelsen var. Ettertida har vist at Grynszpan ikke var del av en konspirasjon og at hans motiver kan ha vært svært private. En personlig tragedie ble gnisten som fikk natten til å lyse i flammer – og glass til å knuse. Innstramming overfor jødene skjøt tvert imot fart. Jødene var den store faren. De ble koblet sammen med så vel kommunismen, som kynisk kapitalisme. De ble mistenkt for å utgjøre et nettverk som søkte verdensherredømme. De ble beskrevet som «umennesker». Det fantes i prinsippet ingen gode, ærlige og velmenende jøder, selv om mange individuelt kunne framstå slik. Når alt kom til alt var deres lojalitet til det jødiske det avgjørende.

Konspirasjonsteoriene har selvsagt vist seg ikke å ha grunnlag i virkeligheten. Men antisemittismen har lange røtter og er vanskelig å rydde ut. Dessverre ble Martin Luther sterkt anti-judaistisk på sine eldre dager. Han er så skuffet over at de ikke tar imot evangeliet at han ønsker at synagoger skal brennes og deres hellige skrifter (Talmud) skal tas fra dem. Nazistene kunne hente fram mange ubehagelig sitater. Vår egen grunnlov fra 1814 hadde som kjent et eget jødeforbud. Det ble opphevet 1851, men skepsisen overfor jødedommen levde videre. Under krigen var jødene utsatt i Norge. Først høsten 1942 tok kirken tydelig avstand fra myndighetenes jødepolitikk i det såkalte «Hebreerbrevet» høsten.

Det er skremmende å registrere at antisemittismen ser ut til å blomstre opp igjen. «Jøde» er i enkelte miljøer et mobbeord, på linje med «homo». Det er et svært dårlig tegn og må sees i sammenheng med bevisst hatske handlinger som for eksempel angrepet mot synagogen i Bergstien i Oslo i 2006. Vi står i tillegg overfor en vanskelig situasjon der kritikk av staten Israels håndtering av den palestinske befolkningen fra flere hold tolkes inn i en antisemittisk kontekst. For egen del er jeg sterkt kritisk til den aktuelle israelske politikken, men tilsvarende motstander av enhver form for antisemittiske holdninger. Alle som tilhører det mosaiske trossamfunn og alle med jødisk etnisk bakgrunn skal føle seg trygge i Norge. Det er et spørsmål om vårt samfunns humanistiske troverdighet.

Og når det er sagt, må det også gjelde andre grupper som i dag er en del av den norske befolkning. Jeg tenker ikke minst på den etter hvert betydelige, men svært sammensatte gruppa av muslimer. Vi ser etter mitt skjønn spor av den samme type retorikk og tankestruktur som jøder har vært gjenstand for. Individet opphører å eksistere. Muslimene blir et kollektiv. Er de hemmelig styrt av de mest ytterliggående islamister som vil erobre Vesten? Deres tro kan ikke tilpasses våre verdier og vår kultur. Det skal lite til, er jeg redd, før en gnist kan flamme opp en tydeligere anti-muslimsk retorikk her hos oss. Jeg, og sikkert mange med meg, har med gru tenkt på hva som ville ha skjedd om 22. juli terroren mot det norske samfunn var utført av en enkeltmuslim med forvridde tanker om virkeligheten. Vil vi ha greid å beholde en inkluderende humanistisk grunntone som ikke ga rom for en grupperetorikk fylt av frykt og hat?

Biskop Tor B Jørgensen

Viktig kilde til mer kunnskap: Øyvind Foss: Krystallnatten; Spartacus 2009
Om utviklingen blant tyske intellektuelle, samme forfatter: Forskning og folkemord, Spartacus 2013
Om Den norske kirkes forhold til jødene: Torleiv Austad: Sviktet kirken Jødene under okkupasjonen? artikkel i Dømmekraft i krise?i

1 kommentar:

Rolf Kristensen sa...

Helt enig med deg.Israel bruker dog teknikken med å benevne statens kritikere som antisemitter.Dette gjør de nok helt bevisst.

Legg inn en kommentar