søndag 24. februar 2013

HVA VILLE JESUS HA SAGT - OM OLJEBORING

Jeg ble spurt av avisa Vårt Land for noen dager siden om hva jeg tror Jesus ville ha sagt om oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Kortsvaret finnes på Vårt Lands nettside. I går (23. februar) sto et mer utførlig svar på kronikkplass i Avsia Nordland. Og det så slik ut:

Hva ville Jesus ha sagt?
Avisa Vårt Land stilte for kort tid siden spørsmålet om Jesus ville ha sagt nei til oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Biskopen i Sør-Hålogaland ble også spurt. Spørsmålet kan høres litt naivt og provoserende ut. Men det er det mange spør om når kirka engasjerer seg i konkrete klimasaker. Politikere og næringslivsfolk forteller kirka at dette er et politisk spørsmål som kirka ikke bør trå for tett inn i. Og det er uenighet innad i kirka, slik vi også har sett i debattspaltene i Avisa Nordland.
Da jeg fikk spørsmålet av journalisten i Vårt Land kjente jeg at jeg ble litt forlegen. Svaret mitt ble litt unnvikende. Jeg vet ikke hvordan Jesus ville ha ordlagt seg. Vi har ingen direkte Jesus-sitater å gripe til. Det er heller ikke mange andre ord i Bibelen som gir direkte svar. Journalisten presset meg til å prøve å forestille meg hva Jesus ville kunne ha sagt. En vanskelig øvelse. Det jeg endte opp med var: «Pass dere for grådigheten. Vis aktsomhet for naturen, slik at dere ikke misbruker Guds gave til dere». Det er ikke et bibelvers, og det er ikke veldig konkret. Betyr det en anerkjennelse av en biskop og kirkas ledelse ikke bør være for tydelige i aktuelle politiske spørsmål, som oljeboring i de utsatte kystområdene våre?
Spørsmålet er utfordrende og svaret er viktig. Jeg vil prøve ved å vise til en historisk parallell. For litt over to hundre år siden ble det kjempet en dramatisk kamp i det britiske parlamentet for å få slutt på slavehandelen. Det var en politisk kamp. Det dreide seg om å endre lovverket. Kristne og humanistiske idealister sto i spissen for kampanjen. Biskopene sa ingen ting. De henviste til at dette var et spørsmål om politikk og næringsliv. Engelsk nasjonaløkonomi var sterkt avhengig av slavetransporten fra Afrika. I dag vil vi si: Hvordan var det mulig at «den offisielle kirke» ikke sto sammen med dem som ville forby den umenneskelige handelen?
For stille det provoserende og litt naive spørsmålet igjen: Sa Jesus noe om slavehandel? Nei, han gjorde faktisk ikke det. I andre bibelpassasjer ser det ut som slavehold anerkjennes. Det oppfordres til at så vel slaveeier som slave skal forholdes seg til hverandre på en god og respektfull måte. Men systemet kritiseres ikke. Teologisk går det derfor an å forsvare slavehandel. Det har kirken ment i 1800 år. I dag ser vi at idealistene hadde rett og biskopene var blinde. De var bundet av sakens politiske karakter og de store konsekvensene for britisk økonomi og næringsliv. Det var ikke lett å vite hva som var rett, innelukket som de var i sin samtids «boble». I dag vil en samstemt kirke si at de leste ikke sin Bibel godt nok, for Jesus sier så mange og sterke ord om medmenneskelighet og det vi i dag kaller menneskeverd at også biskopene burde ha skjønt det!
Parallellen kan virke fjern og provoserende. For meg er den tankevekkende og styrende. Er klimaspørsmålene i all sin kompleksitet og med sine store økonomiske ringvirkninger i vårt samfunn, et spørsmål som skal overlates til det politiske lederskap og til et næringsliv som er styrt av sine egne, og med all respekt, snevre interesser? Vil vi en dag våkne opp og spørre hvor var som ikke tidligere satt foten ned og fant helt nødvendige, alternative energikilder? En dag når klimaet kan ha kommet sånn i ubalanse at det har forrykket livsbetingelsene i verdenssamfunnet. Eller lokalsamfunn som blomstret i oljeboomen, ligger brakk fordi en hadde ødelagt livsgrunnlaget og forspilt mulighetene til alternativ og langsiktig utvikling.
Vi vet ikke helt hvordan ting vil se ut utenfor vår «tidsboble». I kirka mangler vi de entydige ordene som gir de enkle svarene. Men det står mye om skaperverk og natur og ydmykhet og måtehold. Hvordan dette skal forstås og overføres til dagens situasjon er vi både usikre på og uenige om. Men for egen del har jeg valgt å støtte dem som er i mot petroleumsaktivitet i våre sårbare områder og de som lengter etter andre økonomiske og politiske løsninger. Derfor bærer jeg gjerne ved til dagens vardebrenning, mens fortsetter den etiske debatten i og utenfor kirka.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar