Moské i Bodø?

En sak vekker voldsom nettdebatt. Biskopen blir utsatt for sterk kritikk da han gir uttrykk for at en moske må ønskes velkommen. Lørdag 5. februar sto følgende på kronikkplass i Avisa Nordland.

MOSKÉ I BODØ?

Spørsmålet om en eventuell moské i Bodø har vakt debatt. Undertegnede gav uttrykk for støtte til en slik tanke i et dialogmøte arrangert av Arena Bodø for en tid siden. Jeg vil nå gi en litt mer utførlig kommentar til saken.

Moské i Bodø dreier seg om en naturlig og nødvendig konsekvens av religionsfriheten. Vi stiller ikke spørsmål om tro når folk søker opphold og får dette innvilget i landet vårt. Muslimers ønske om og rett til å samles og utøve sin gudsdyrkelse, er en konsekvens av forsamlingsfriheten. Å bygge egne forsamlingshus i den stil og tradisjon som tilkjennegir husets hensikt og karakter, er en like naturlig rett så lenge det skjer etter nødvendig godkjenningsprosedyre.  

Som misjonsprest i Japan gjennom mange år vet jeg mye om hvor viktig en slik frihet er. Kirkebyggene er signalbygg til støtte og oppmuntring for de som tilhører den kristne minoriteten i landet. Jeg vet også en del om at det i visse japanske miljøer kunne være sterk motstand mot slike byggeprosjekter fordi kirken oppfattes som fremmed i landet. I nyere tid var kirken forbudt og de kristne forfulgt helt fram til slutten av 1800-tallet. Desto hyggeligere var det å møte både buddhistprester og shintoledere som gav uttrykk for at kirken var velkommen. Slike erfaringer har satt dype spor.

Men hva da med tilsvarende rettigheter i muslimske land? Som tidligere generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap med virksomhet og kontaktnett i mange muslimske land, vet jeg mye om de utfordringene dette representerer. Som kirkeleder møter jeg stadig kristne som blir forfulgt for sin tros skyld. Mange av dem lever i muslimske land. Dette er dypt å beklage og representerer alvorlige brudd på religionsfriheten. Her står ikke bare kirken overfor store utfordringer. Dette er en utfordring for det globale fellesskapet i verden.

Men svaret på dette kan ikke være å ta igjen med samme mynt. Da kommer vi ikke videre. Vi bør huske at Norge for ikke så altfor lenge siden var et lukket land hvor det ble satt strenge krav til religiøs tilhørighet. Den liberale grunnloven av 1814 hadde noen klare begrensninger og det var nettopp på religionsfrihetens område. Landets borgere var forpliktet på ”den evangelisk-lutherske religion”. Forsamlingsfriheten var begrenset. Jøder og katolske munkeordener forbudt.  ”Statskirken” har gjennomgående vært en bremsekloss i disse prosessene av frykt for samfunnets oppløsning og for sin egen maktposisjon. En Henrik Wergeland, ble med sine ideer om religionsfrihet, av mange sett på som en farlig rabulist.

Men er ikke det nettopp poenget at Islam har en religiøs grunnforståelse som blander religion og politikk slik vi gjorde for 150 år siden? I dette spørsmålet ligger også svaret. Jo. Islam har en teologi og en historie som knytter politisk og religiøs virkelighet tett sammen. Slik kirken hadde en tilsvarende teologi om at kristendommen var avgjørende for det gode samfunnet. Tanker som brøt med dette verdigrunnlaget måtte begrenses. Derfor tålte vi ikke ”dissentere” og katolikker. I dag ser dette landskapet helt annerledes ut. Wergeland hadde rett. Hans ideer hadde en livskraft som til slutt vant. I dag ser vi på religionsfriheten som en umistelig verdi, sammen med de andre rettighetene vi hyller som menneskerettigheter. Det må skje mye før vi gir slipp på disse verdiene..

Jeg har den tro at disse verdiene allerede har fått og vil fortsette å få gjennomslag i muslimske miljøer her i vårt land. Mange muslimer jeg kjenner forstår våre verdier også som i dyp samklang med deres egen religion. Vi ønsker fred, frihet, respekt for hverandres tro – og for menneskers rett til selv å velge tro og livssyn. Det er dem vi må lytte til og samarbeide med.

Så har jeg har også tro på kirken vil overleve med sitt budskap om Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Kirken frykter ikke religiøst og livssynsmessig mangfold. Den er nærmest sitt eget utgangspunkt når budskapet trer fram i en sammensatt menneskelig virkelighet uten ytre makt og privilegier.

Tor B Jørgensen

Biskop i Sør-Hålogaland