ET NÅDENS ÅR

Teksten er en noe utvidet utgave av talen biskopen holdt under Biskopens nyttårsmottakelse
4. januar 2015 i Bodø Domkirke/Fredskatedralen.





Overskriften er hentet fra en tekst vi brukt i dagens preken. Det er Jesus som leser en tekst fra Jesaja-boka i synagogen i Nasaret i følge Lukas (kap 4 fra vers 14). Den handler om det gode budskap. Som en gang skal forkynnes for de fattige. Når fanger skal få sin frihet, blinde få synet igjen og undertrykte sin frihet! (Tekstene er hentet fra Jes 61,1f, og Luk 4, 14ff)

2015 - ET NÅDENS ÅR - et personlig perspektiv
Jeg fylt nettopp 69 (27.12) og blir pensjonist før 2015 er omme. Å ha kommet så langt og få stå i kirkens tjeneste fra feltpresttjeneste på Sætermoen i 1973, via Japan - og så "hele verden" som generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, før jeg kom til Bodø i 2000, oppleves som en stor nåde. Et nådeår på over fire decennier.
Også dette året begynner med en bønn om å få bevare helse og humør - vel vitende at livet fort kan endre seg, men med bevisstheten om at livet, fra dag til dag er  omsluttet av Guds nåde.

OM ÅR OG GENERASJONER
Tid er noe  merkelig. Bevissthet om tid er i seg selv en opplevelse av nåde. For tid gir perspektiver. Jeg var 50-årsruss i fjor - 1964.  De som var 50-årsruss i 1964 - og jeg husker dem som "fossiler" fra en forgangen tid! De hadde vært russ i 1914! De få som feiret 50-års jubileum det året, var russ i 1864. Et ledd til - og vips vi er tilbake i 1814. Fire slike 50-årsbolker bare! Tilbake til Eidsvoll og hele pakka.

1814 - ANNUS MIRABILIS
1814 var miraklenes år. (Alnæs) Mirakelet var grunnlovsmøtet på Eidsvoll - riktignok uten nordlendinger. Det hadde vært et mirakel det - om valg kunne ha foregått etter angitt prosedyre og noen foretatt den lange reisen til den fastsatte møtedatoen 10.april, første påskedag 1814 og i praksis varte 40 dager fram til 19. mai, Kristi Himmelfartsdag det året!

1814 - ET BISKOP KROGH-ÅR
For meg ble jubileumsåret likevel preget av en nordlending.  Og da snakker vi om den første biskop her nord. Han hadde vært biskop i ti år da de store tingene skjedde der sør. Vi snakker om Mathias Bonsach Krogh (1754-1828). Nordlending i sjel og sinn - født i Vadsø. Han ble tilbudt bispestolen i Kristiansand, men avslo. Han var en nasjonsbygger av dimensjoner selv om han ikke var på Eidsvoll. Han ble derimot valgt til utsending til det første ordentlige Storting i Christiania sommeren 1815 - og ble der ett år - selv om planen bare var tre måneder! Bodø ikke vært by uten biskop Krogh!

FRA ANNUS HORRIBILIS TIL ANNUS MIRABILIS
Biskop Krogh opplevde nød tett inn på livet. Det var uår og ufred i Europa som rammet Norge og Nord-Norge hardt. Folk døde av sult på Helgeland og Salten! Biskop Krogh ville snu denne negative utviklingen. Han var en endringsagent av de sjeldne. Han står for meg som en virkeliggjører av teksten fra Jesajaboka!

BISKOP KROGHS RESEPT
1. Et nytt syn på "opplysning" som praktisk rettet kunnskap og utdanning (Kroghs bidrag i universitetskonkurransen 1811). 2. Et mer positivt syn på mennesket og menneskets mulighet til å skape utvikling med fokus på personlig ansvar som grunnlag for endring av egen livssituasjon. Her dreier det seg om "dydene". 3. Nye og optimistiske tanker om "verdensånden"  som en skjult iboende og guddommelig drivkraft i utviklingen.

Biskop Krogh representerte på mange måter et nytt teologisk univers. Han var opplysningsteolog. Som et uttrykk for denne teologien ville han skifte ut Kingos gamle salmeboka som var altfor mørk, dyster og livsfjern. Gud var det gode forsynet som styrte utviklingen og framskrittet. Hvis almuen bare skjønte dette ville livsbetingelsene endres.

KROGH OG HAUGE
Mange av opplysningsprestene hadde i utgangspunktet et anstrengt forhold til Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Hauge er senere blitt stående som  som en av Norges store "nasjonale strateger" (Slagstad 1998). Mens opplysningsmenn som blant annet Krogh etter mitt skjønn nærmest er uteglemt i vår nasjonale identitet. Det gjelder kanskje ikke minst innenfor kirkehistorieskrivningen. Det henger nok sammen med at haugevekkelsen gav støttet til en rik og etterhvert ganske dominerende kirkelige organisasjonskristendom.

Det er lett å ironisere over opplysningsteologenes grunne teologi og deres potetprekener. De hadde en altfor naive tro på mennesket og utviklingen. Hauges omvendelsesforkynnelse representerte et helt annet åndelig alvor. Hauges store fortjeneste var at det å vende seg bort fra verden ikke betød passivitet og tilbaketrekning, men tvert om utfordret til å gjøre tjeneste i verden som kloke forvaltere av så vel kapital, som kunnskap og arbeidsinnsats.

HAUGE OG NORD-NORGE
Hauges Nord-Norges tur i 1803 er et tydelig uttrykk for Hauges doble strategi. Da biskop Krogh så effekten av Hauges virksomhet, ble han også mildere stemt! Men et grunnleggende problem var at Hauge har sitt hovedfokus på "vennesamfunnet" hvor basis for deltakelse er en tydelig omvendelse. Vekkelsestradisjonen fra Hauge har forblitt eksklusivt og har egentlig hatt et problematisk forhold til et kjernebegrep vi bruker i dag, nemlig folkekirke.

REHABILITERING AV POTETPRESTENE
Disse spørsmålene gleder jeg meg til å få sett nærmere på i pensjonisttilværelsen - og da gjerne med biskop Krogh og Hans Nielsen Hauge som samtalepartnere. Jeg tror Krogh kommer bedre ut av den samtalen enn vi kanskje har inntrykk av!

II

1945 FREDSÅRET - ET 70-ÅRSJUBILEUM
Bodø ble brutalt brakt inn i krigen mandag 27. mai 1940. Da ble byen bombet etter at den i noen uker blant annet hadde vært et kommunikasjonssenter for det fortsatt frie Norge. Den 27. mai brant store deler av byen - også den gamle trekirka fra 1888. (Se ny framstilling av krigen i BIII av Bodøs historie/Forvandlinga/Steinar Aas).

VED ÅRSSKIFTET 1944/45  
For 70 år siden, akkurat ved årsskiftet, ventet folk på frihet og fred. En ny nådetid - for å holde oss til vår språkbruk! De så fram til en ny by. Med ny kirke og kanskje en ny kirkelig orden: et nytt bispedømme for Nordland.

FREDSKATEDRALEN
Den nedbrente byen kunne bli bispesete og den nye kirka landets siste og nyeste domkirke! Det var stor diskusjon i byens aviser om katedralprosjektets arkitektoniske utforming. Heldigvis vant utkastet fra arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. De skapte et fremtidsrettet fredsmonument. Et kraftsentrum for all ettertid - for byen og bispedømmet.
Vi har nettopp fått en vakker bok som i dikt og bilder viser Fredskatedralens kvaliteter og hemmeligheter. (PAX / Dikt: Reidun Mæsel Kolvik/foto: Johanne Seines Svendsen)
Fra min egen historie har jeg et klart minne om det sterke inntrykket den da bare fire år gamle katedralen gjorde også på en mellomfornøyd tenåring på kaldt sommerferiebesøk i Bodø i 1960. Domkirka er gjenreisningsprosjektets største enkeltbygg.
I februar i år skal vi ha privilegiet med en katedralvandring sammen med Gunnar Danbolt, som også har skrevet en artikkel i den nevnte boka.

KRIGENS LANGE SKYGGER
De motsetninger og det hat krigen skapte har kastet lange skygger inn i etterkrigstida. Og vi er ikke ferdige. Forsoning er et vanskelig og langsiktig prosjekt. Det har vært mye fortielse og mange skjulte sår. Det kommer stadig nytt materiale for en dag. Steinar Aas gir et klarere bilde av hvor sammensatt virkeligheten var fra okkupasjon til frigjøring og gjennom det påfølgende rettsoppgjøret.

KNUT HAMSUN
Også Knut Hamsun, med sterk tilknytning til Nordland (Hamarøy), og ideologiske univers er blitt gjenstand for ny og kritisk vurdering som i Tore Rems bok "Knut Hamsun - Reisen til Hitler". Holdningene til jødene i en norsk kontekst er et mye større senn Hamsun. Deet går tilbake til Eidsvollsgrunnlovens §2 og bestemmelsen om at jøder ikke kunne tillates opphold i landet (Harket).

ANTISEMITTISME
Det utfordrende for oss i ettertid, er hvordan det var mulig å ha en historieforståelse som gjorde jødene til årsaken til alt ondt i historien og den store trusselen for fred og frihet. Et miljø med generell skepsis til jødene gjorde det mulig for dem med politisk makt å drive en aktiv trakassering- og utryddelsespolitikk uten at det førte til sterke protester. (Marte Michelet). Kirkas tydelige støtte til jødene i Norge kom først med "Hebreerbrevet" høsten 1942. Det er tankevekkende!

PROST SKJESETH
I vårt bispedømme har et nytt fokus på prosten i Lofoten under krigen, Kristen Skjeseth, viste oss at det var kirkeledere som tenkte annerledes og mer forsoningsorientert enn det som var den herskende kirkepolitiske linje. Hans flammende artikkel om "Riksforsvareren" gir mye stoff til ettertanke. (Sml Jan Jakob Tønseths roman Prosten/2013).

NARVIKSENTERET
Det er også med forventning planene om et eget fredssenter i Narvik har fått et gjennombrudd i det som kalles Narviksenteret for menneskerettigheter og fredsbygging. Narvik var som kjent skueplass for et viktig krigshistoriske kapitel i 1940. Hvordan kan disse erfaringene føres videre i et arbeid for menneskerettigheter, forsoning og fred?

OVERGREP MOT SAMENE
En stor utfordring i et forsoningsperspektiv er forholdet til den samiske del av befolkningen i Norge. Den velmente, men arrogante og usensitive fornorskningspolitikken har satt dype spor. Også innenfor rammen av Den norske kirke har det skjedd en klar erkjennelse av manglende forståelse for det samiske folks identitet og integritet. I vårt bispedømme har det vært et forsoningsprosjekt i Tysfjord/Hamarøy-området som har søkt å bruke en metodikk som henter inspirasjon fra sør-afrikansk forsoningsarbeid. Prosjektet er avsluttet, men arbeidet med synliggjøring av de samiske erfaringene og det samiske nærværet i samfunn og kirke må gå videre.

LULESAMISK LITURGI
Det er en stor glede å kunne konstatere at vi nå endelig får en offisiell, trykket utgave av den lulesamiske gudstjenesteliturgien som i hovedsak følger Den norske kirkes liturgi av 1977. Denne utgivelsen er en milepæl. Og det er en viktig påminnelse om at det samiske uttrykket også hører med i gudstjenestefeiringen i hele bispedømmet.  Gudstjenestereformen har også medført en synliggjøring ved oversettelse av enkelte liturgiske ledd til alle de tre samiske språkene i tillegg til kvensk. Og i den nye salmeboka er de samiske språkene rimelig godt representert og satt inn i den ordinære nummerrekkefølgen i stedet for tillegg bak i boka.

SAMISK BISPESTAV
Under pilegrimseilasen til Olsok-feiring fra Bodø til Trondheim i sommer, fikk biskopen overlevert en vakker seremonistav/"bispestav" skapt etter et samiske forbilde og med sørsamisk ornamentikk, laget av den samiske trekunstneren fra Hemnes, Jørn Magnus Rivojen.  Det gir mening å bruke denne staven ved alle gudstjenester i bispedømmet. Det er et synlig uttrykk for det samiske nærværet også i kirka - slik også bruk av samiske ledd eller salmer i vanlige gudstjenester viser. Når det gjelder den sørsamiske bispestaven er avtalen at den senere skal knyttes til Nidarosdomen og Nidaros bispedømme som har ansvar for det sør-samiske området i vår kirke.

SOKNEPREST HALLDOR JENSSEN
I den kommende visitasen i Tysfjord som er det lulesamiske kjerneområdet i vårt bispedømme, vil ikke bare den nye liturgien bli tatt i bruk, men da vil det også bli satt fokus på en interessant presteskikkelse som valgte en tydelig samevennlig profil, nemlig sokneprest Halldor Jenssen (sokneprest 1914-35). Han ble forsøkt sagt opp av kirkeledelsen på grunn av sin litt uvanlige, pastorale fremferd, men biskopen og departementet tapte i to rettsaker. Det vil bli et møte også med forfatteren Frank A Jenssen som er "gammelprestens" barnebarn og har skrevet en romansyklus med inspirasjon i fortellingen om sin farfar.

III

FRA NÅDETID TIL USIKKER FRAMTID
De 70 år som er gått siden krigen har i vår skandinaviske kontekst vært noe av nådetid. Vi har hatt en historisk enestående vekst i velstand og velferd. Men aner vi nå tegn på at ting vil endre seg?  Synkende oljepris og svekket kronekurs. Spenninger knyttet til innvandring og religiøs ekstremisme.

STØRRE FORSKJELLER
Avstanden mellom de som har og de som ikke har ser ut til å øke også i vårt samfunn. Statsministeren var opptatt av dette av dette i sin nyttårstale. Hun pekte på den enkeltes ansvar. "Du kan gjøre den store forskjellen!" sa Erna Solberg flere ganger i talen. Statsministeren har et viktig poeng, nærmest som en gjenklang av biskop Krogh. Menneskene har selv ansvar for å ta grep i livet sitt! Og være med for å gjøre livet bedre for andre.

NELSON MANDELA
Vi vet at enkeltmennesker kan gjør den store forskjellen. Den største i vår tid er kanskje Nelson Mandela, som døde i desember for litt over et år siden. Han utgjorde den store forskjellen da han kom ut av cella på Robben Island 1990 etter 27 år i fengsel med et budskapet ikke om hat og hevn, men om sannhet og forsoning og en felles framtid. Det vår et nådens momentum!

Og det er mange lokale helter som gjør den store forskjellen. Her i Bodø kan vi jo nevne innsamlerfenomenet, irsk-norske Shirley Bottolfsen. Frivilligheten har vært en viktig del av samfunnet vårt - og vi vil være avhengig av den inn i framtida.

SPØRSMÅL TIL STATSMINISTEREN
Men er det tidsskiftet vi aner konturene av bare et spørsmål om individuelt ansvar? Hva med en politikk som ser ut til å utdype forskjellene i samfunnet vårt?  skaper større forskjeller? Etter høstens budsjettdebatt, sitter det igjen noen ubehagelige spørsmål knyttet både til skatteprofil og bortfall av økonomiske støtteordninger som rammer de svakeste hardest. Blir det slik at også vårt samfunn vil kjennetegnes, ikke ved stor grad av likhet, men ved at de som allerede har mye, vil styrke sin posisjon og de som har det vanskelig får det vanskeligere? Er vi på veg mot en nærsynt grådighetskultur med fokus på profitt og utbytte? Hvor det snakkes om større individuell frihet, mens helhetshensyn blir prioritert ned?

ALKOHOLPOLITIKK OG SØNDAGSÅPNE BUTIKKER
Det er kanskje små enkelt spørsmål i det store samfunnsregnskapet, men det skurrer for meg når lettere tilgang til alkohol gjennom liberalisering av flyplass kvoter og juleåpne pol, blir viktige politiske saker. Samfunnet vårt trenger ikke økt tilgang til alkohol! Jeg har hatt stor sympati for Paal Andre Grinderuds kamp for å beskytte julefreden mot overdreven bruk av alkohol.

Og ønsket om søndagsåpne butikker vil kanskje gi den enkelte større frihet til å velge når innkjøp skal gjøres. Men det vil samtidig føre med seg en ytterligere uthuling av helga som et felles frirom uten samme grad av kommersialisert hverdagspreg.

FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
Hva har skjedd med samfunnet vårt når fire enkeltpersoner som har sittet lenge i kirkeasyl, to av dem i vårt bispedømme, ikke kan få nyte godt av et juleamnesti?
Og hvorfor blir det viktig, fra høyeste hold i landet, å understreke at kirkeasylets tid er forbi når det bare sitter fire mennesker i to kirker i landet? Jeg håper inderlig at vi aldri vil oppleve at politiet med makt tenger seg inn i en kirke for å hente ut folk som har søkt tilflukt i et rom som oppleves som "fredet".
 
La meg framheve betydningen av god kommunikasjon med politiet i slik saker. Her i Salten har vi at en kirkeasylsituasjon, hvor vi har følt oss trygge på politiets respekt både for kirkerommet og for utvist medmenneskelighet i en sak hvor asylsøkere fikk oppholdstillatelse gjennom en rettsprosess.  
 
Hvordan har det vært mulig i flere saker i høst å fortsette med utsendelse av lengeværende barn. Høstens Bispemøte kom med en klar uttalelse i saken. Det samme gjelder behovet for en utvidet anerkjennelse av troskonvertitters behov for beskyttelse.
 
 Hvorfor har ikke Norge kapasitet til å ta imot handicappede flyktninger fra Syria?

SE TIL HAMARØY
Ett stort problem er knyttet til bo- og arbeidsmuligheter for dem som har fått oppholdstillatelse i riket. Mange kommuner kvier seg for å ta imot slike flyktninger hvilket ofte betyr at de må bli boende på asylmottak. Et oppslag i Avisa Nordland nylig fortalte om en kommune som har våget å satse og funnet gode ordninger. Jeg har selv besøkt kommunen og sett hvordan dette fungerer. Slike holdninger og slike initiativ forteller om medmenneskelighet og kreativitet innenfor gjeldende ordninger.

TIGGERNE I BLANT OSS
Det har også vært skremmende å lese om politiske vedtak om å forby tigging. Ingen av oss synes det er hyggelig å se tiggere på våre gater. Det er utfordrende på mange plan. Men å vise dem bort og skyve ut av blikkfeltet vårt, at det faktisk er himmelropende forskjeller i dagens verden, blir helt feil. I stedet for et rop om forsvinn! burde deres nærvær føre til det liturgiske ropet: Kyrie eleison. Herre forbarm deg over oss!

IV

KLIMA I ENDRING
Klimaet er i endring. Det er stor faglig enighet om at dette har sammenheng vårt forbruk av fossilt brennstoff til energi og endring av klimaet. 2015 blir et viktig klimaår. Det stille betydelige forventninger til FNs internasjonale klimakonferanse som i år skal være i Paris. Kirka både internasjonalt og nasjonalt, har over lenger vært sterkt opptatt av klimaendringene og så vel årsakene som konsekvensene av disse.

ETISKE UTFORDRINGER
Klimaendringene rammer ikke minst de fattigste delene av verden, mens det er forbruket av fossilbasert energi som må drastisk ned i den rike del av verden. Klimaendringene er derfor kanskje vår tids største etiske utfordring. Det dreier seg om store endringer i forbruksmønster. Det haster med å finne alternative energikilder bort fra petroindustri. Og det utfordrer organiseringen av vår økonomi.

MENNESKET MER ENN FORVALTER
Vi har lenge vært vant til å plassere mennesket som en forvalter av skaperverket. Det blir tydeligere og tydeligere at forestillingen om en slik herskerrolle må utfordres. Mennesket står ikke over skaperverket, men er selv en del av det. Vi kan ikke heve oss over prosessene, men innse at vi er en del av dem og agere i henhold til det, med ydmykhet og respekt.

EN NY OPPLYSNINGSTID
De store utfordringene vi står overfor handler om viktige holdningsendringer i et bredt mønster, som, med forbehold om alle forskjeller, likevel kan sammenliknes med de store endringsprosessene som skjedde i vårt samfunn for to hundre år siden. Vi trenger økt kunnskap om og nye visjoner for den globale samfunnsutviklingen. Dette kommer vi ikke videre med uten at også vi i den rike del av verden tar ansvar og viser endringsvilje.

MER ENN NY ENERGI - OGSÅ NY ØKONOMI
De økonomiske "lovene" ser ut til å representere den største fare ikke bare for klimaet, men også for utviklingen av sosial rettferdighet, økt likhet og større trygghet. Kirka har ingen spesiell økonomisk kompetanse, men kirka er bærer av en grunnleggende visjon om rettferdig fordeling, en nøktern og ansvarlig livsførsel og en kritisk holdning til menneskeskapte maktstrukturer herunder også økonomi. Det er derfor befriende å se at det finnes fagøkonomiske miljøer som tenker alternativt, slik tilfellet er ved Universitet i Bodø og senteret for økologisk økonomi og etikk.

KLIMAPILEGRIMSREISE SOMMEREN 2015
Kirker på kontinentet har planlagt en pilegrimsreise nærmest som en stafett til klimatoppmøtet i Paris i desember. Norge og kirkefellesskapet her i vårt land, er blitt utfordret til å bli med. Og entusiasmen er stor, men planene er foreløpig ikke kommet veldig langt. Det vil være ønskelig at også vi her nord blir med i dette prosjektet selv om vår "etappe" er midt på sommeren. Vårt bispedømme har lenge vist et tydelig klimaengasjement og vi er også i ferd med å utvikle en pilegrimsled langs kysten, så utgangspunktet for oss burde være det beste.

MISJON OG KLIMA
En interessant side ved kirkens klimaengasjement, er at dette nå også reflekteres sterkt i de tradisjonelle misjonsorganisasjonenes arbeid. Mange misjonsprosjekter har en tydelig klimaprofil, noe som også ble tydeliggjort under gudstjenesten i Domkirken i dag hvor også organisasjonene knyttet til SMM (Samarbeidsrådet for menighet og misjon) er med. - Det er også verdt å notere seg at Bodø snart får sin første "misjonsgjenbruksbutikk". Det er NMS (Det Norske Misjonsselskap) som står bak dette initiativet.

V

DET VELLYKKEDE LIV
Ved årsskiftet var jeg invitert med i en samtale på NRK-Nordland om forventninger til det nye året. Et av utgangspunktene var fastlege Tine Ludviksens artikkel i Avisa Nordland hvor hun tok opp det store vellykkethetspresset mange unge i dag lever under. En medieskapt virkelighet med "reality-show" og reklame, kombinert med vellykkethets-"selfier" på sosiale medier, skaper et slikt press. Trine Ludvigsen brukte Per Fugelli, som jo også har sterk tilknytning til vårt område, og hans uttalelse om å gi mer f@en (OBS! PCen driver aktiv selvsensur).

FUGELLIS RÅD
Per Fugellis råd kan sammenfattes i noen punkter:
1. Vi må slutte å stille krav til oss selv som ikke kan oppnås! Det gjør oss bare ulykkelige. "Vi må gir mer f@en".
2. Vi må finne "nokpunktet" og lære oss til å leve med det som er "godt nok!".
3. Vi må rive ned "klagemuren" som skyver ansvaret over på alle andre og på samfunnet!
4. Vi må lære oss den gamle leveregelen at "Gleder og sorger vandrer sammen". Også det å ikke lykkes, er en del av livet.
5. Det gode liv handler om så mye mer enn kroppskontroll.
6. Vi må heller se på hvordan sjela vår kan få det best mulig!

ÅNDELIG LENGSEL
Mange leter etter "sjelelige" svar for tåle og/eller komme ut av dette vellykkethetspresset. En bred og sammensatt "ny-åndelighet" kan delvis forstås som et svar på denne lengselen. La det være sagt: Personlig ønsker jeg å være åpen overfor nyåndeligheten. Jeg har deltatt ved flere alternativmesser - og vil fortsette med det! Vi planlegger noe på dette til høsten.

GJERSTAD
Det gjorde inntrykk å møte Joralf Gjerstad, Snåsamannen, her i Domkirka. (2011) Jeg har med stor interesse lest en av våre mest kjente teologer, Jan Olav Henriksen, som i en liten, men interessant bok: "Uventet og ubedt" vurderer ekstraordinære opplevelser. Utgangspunktet er erkjennelsen av at det skjer helbredelser for eksempel ved "varme hender" (2013 medforfatter: Kathrin Pabst).

ÅNDELIG VELLYKKETHET
Men her er det mye under den nyåndelige paraplyen som framstår som overflatisk og med lettvinte patenter på det gode liv. Dermed står en i fare for selv å bli en del av det "vellykkethetssyndromet" som legene Ludviksen/Fugelli advarer mot. Jeg synes nok at Märtha Louises sist bok "Stemmen eller støyen" rammes av en slik kritikk. (2014 medforfatter Elisabeth Nordberg). Kirka har en helt annen og dypere forankring som gir et annet perspektiv over livet. Kirka har all grunn til å framholde det bibelske budskapet, evangeliet, med glede og frimodighet inn på det nye "åndelighetens marked".

PILEGRIMSÅNDELIGHET
Vi gjennomførte en pilegrimsseilas i 2014. Fra Bodø til Trondheim med Olsokfeiringen som mål. M/S Gamle Salten var vårt framkomstmiddel langs leia, med innlagte besøk og vandringer til lands. Dette var bare et spedt forsøk, men vi håper å kunne utvikle en livskraftig pilegrimsled lags kysten som en del av et større pilegrimsprosjekt. Livet er en reise. Forankret i vår lokale virkelighet. Knyttet til livet og tradisjonene vi er en del av, her vi lever.

Kirka beskrives som ofte som et skip som skal føre oss fram til det store målet da Jesus skal komme igjen og gjøre alt nytt. Jeg tror det er mye åndelig energi å hente i pilegrimsmotivet også knyttet til sjø og seilas. En seilas som har ankerfeste i lokalt gudstjenesteliv i møte med de utfordringer livets seilas stiller oss overfor.

VI

ET NÅDENS ÅR FOR KIRKA I VERDEN?
Bildet er sammensatt. Kirka fortsetter å vokse, ikke minst i Afrika og i deler av Asia. I vårt bispedømme kan vi glede oss over direkte kontakt for eksempel med Madagaskar gjennom Vesterålen prosti. Her vil vi for øvrig få vår første, faste afrikanske prest, Tsegayesus fra Etiopia som vil bli ordinert til tjeneste i Øksnes i februar etter ferdig utdannelse på Menighetsfakultetet.

KIRKE UNDER PRESS
Mens i området hvor "de tre konger" kom fra (sml søndagens hovedtema) - de var jo verken konger eller nødvendigvis tre i tallet! (Mt 2), er en smertens historie. Situasjonen for den kristne kirke i Midtøsten og Nord-Afrika, disse kjerneområdene for den første kristenhet, er svært vanskelig. Området tømmes stadig for kristne. Noe skyldes lange prosesser hvor presset mot kristne har vært sterkt innenfor en ramme av avklart toleranse, men med begrenset religionsfrihet.

AGGRESSIV ISLAM
Samtidig har en mer radikal utgave av Islam innledet en mer aggressiv kamp mot "vantro". Områdene nord i Syria og Irak er blitt hardt rammet av ekstremistiske islamister, ISIL/IS. Det er første året i historien det ikke feires jul i katedralen i Mosul! Vi ser også liknende tendenser i flere afrikanske land. Voldsanvendelsen er ekstrem. Og dette skjer i religionens navn! Det er langt igjen før menneskerettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet anerkjennes og respekteres i store deler av verdenssamfunnet. Det er på høy tid at trosfrihet kommer på den internasjonale agenda, også i en norsk utenrikskontekst.

NYANSERT ISLAM-KRITIKK
For mange framstår Islam som en religion som fremmer vold og undertrykkelse. Frykten for Islam sprer seg også i vestlige samfunn hvor andelen muslimer har økt gjennom innvandring de siste tiårene. Mye kan sies om dette, men det er kanskje tilstrekkelig å minne om at en av fjorårets fredsprisvinnere, Malala Yousafzai er muslim, hun like mye som Taliban!

I vår norske kontekst er det viktig å se denne nyanseringen og etablere en aktiv og konstruktiv dialog med de muslimske miljøene i landet vårt som også ønsker å motarbeide ekstremismen. Dette gjelder også for Bodø - og jeg håper vi vil være i stand til å skape et dialogforum her i byen i løpet av året.

2015 ET SPENNENDE KIRKEÅR:
2015 er et valgår. Det er kommunevalg - og menighetsråds- og  bispedømmerådsvalg. Det betyr at vi også får et nytt Kirkemøte og nytt kirkeråd fra våren 2016. I tillegg blir det også bispevalg her hos oss dette året. Valgene skjer samtidig med at vi nå går inn i en svært hektisk periode hvor prosessen med løsgjøringen av Den norske kirken fra Staten, skal sluttføres.

Dette er spennende og kompliserte juridiske, organisatoriske og økonomiske prosesser! I 2020, senest, vil Den norske kirke stå på egne bein som et selvstendig rettssubjekt - og med en selvstendiggjort økonomisk forvaltning. I den nye grunnlovens paragraf 16 heter det nå (fra 2012): "Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøtte på lik linje."

EI ÅPEN DØR - FOLKEKIRKA I NORDLAND
"Ei åpen dør" er mottoet for bispedømmets virksomhet i årene som kommer. Det dreier seg om folkekirka her hos oss. Og vi har knyttet tre kjente ord til denne visjonen: "I tro, håp og kjærlighet". I dette ligger det en ambisjon om å videreutvikle kirka som et dynamisk fellesskap som skaper en tro forankret i evangeliet, en retning angitt i det kristne håp og en kraft knyttet til den guddommelige kjærligheten som møter oss i Jesus Kristus.

MER HIMMEL PÅ JORD
Vi står overfor store utfordringer når det gjelder fornyelse av kirken som ei åpen folkekirke som ikke skyver mennesker bort, men som trekker folk nærmere Vårherre, kirkens gudstjenesteliv og fortsetter å bruke de kirkelige handlingene som markører for dette livet. Rekruttering til prestetjeneste og andre kirkelige oppgaver, samt utviklingen av frivillig deltakelse i menighetsråd og andre sammenhenger, vil ha stor innflytelse på kirkas framtid på samme måte som kirkas integritet vil gjenkjennes i et tydelig og sterkt etisk verdiengasjement i samfunnet, slik at det kan skapes "Mer himmel på jord", som Kirkemøtet 2014 vedtok som motto for Den norske kirke! Vi vil at 2015 skal være et nådens år!

TAKK
Og la meg så til slutt takke alle, ansatte og frivillige, samarbeidspartnere og myndigheter for det året som ligger bak, et år som også har vært et år hvor intet har vært viktigere enn den nåden som har møtt oss fra dag til dag, året igjennom - i Jesus Kristus.