fredag 14. april 2017

LANGFREDAGSMEDITASJON OVER HAYDENS: JESU SISTE 7 ORD PÅ KORSET



Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

fredag 27. februar 2015

Styrer vi mot et forskjells-norge?

Foredrag av biskop Tor B. Jørgensen holdt 9. februar i Krypten i Oslo domkirke som en del av Bispemøtet. Se også: http://kirken.no/nb-NO/bispedommer/sor-hologaland/nyhetsarkiv/klima-okonomi-og-tor-b/


Kirken, økonomien og nestekjærligheten. 

FORSKJELLER
1. Statsministeren sa mye viktig om å gjøre noe for andre i nyttårstalen. "Vi kan alle gjøre en forskjell", sa hun. Eksemplene hun ga var mange og gode. Appellen tydelig og klar. Hun har min fulle støtte.

2. Nå kan ordet "forskjell" brukes i flere kombinasjoner. Statsministeren talte om å GJØRE en forskjell. Jeg lurte på om hun ville si noe om å SKAPE forskjeller. Det er DET diskusjonen har stått om etter regjeringens siste statsbudsjett. Hun sa intet om det. I en større europeisk - og global - kontekst er utviklingn av forskjellssamfunnet iøyenfallend og skremmende. Norge er foreløpig et unntak, rike som vi er på oljepenger og mye sosialdemokratisk arvegods. Men nå gjøres det grep også her til lands som mange frykter vil øke forskjellene. Skattepolitikken. Trygdeordningene. Konkurranseutsetting. Privatisering. Arbeidsmiljøloven.

PIKETTY OG OECD
3. Økonomen Thomas Piketty var på Norgesbesøk (12.12.14) og fortalte at avstanden øker i verden, mellom en liten gruppe som besitter mer og mer av kapital og rikdom og det store flertall som får en stadig mindre og mindre del av kaka. "Vi må være klar over at den norske modellen, som nok er den mest avanserte sosiale modellen vi har i Europa, er mer sårbar enn vi tror", sa Piketty i følge Klassekampen.

4. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) kom dessuten nylig med en rapport som sier omtrent det samme. Men i tillegg understreker rapporten at økonomiske forskjeller faktisk hindrer økonomisk vekst. "Kampen mot store og økende forskjeller er avgjørende for en sterk og bærekraftig vekst", sa generalsekretær Angel Gurria da rapporten ble lagt fram i begynnelsen av desember (The Guardian).

DEN NORSKE KIRKE
5. Den norske kirke har over tid vist et bredt samfunnsetisk engasjement. Mest oppmerksomhet har det kanskje vært om klimaspørsmålet og kampen mot internasjonal fattigdom. Den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen i vårt eget land derimot har kirka vel egentlig sagt mindre om. Selv om det finnes mange uttalelser fra bl.a. KM, MKR og BM, utredninger og viktige teologiske bidrag som på forskjellig måte berører dette feltet.

NYE TEGN
6. Men nå vi registrerer nye tegn. Den massive kirkelige kritikken av forslaget om søndagshandel, og det nå tilbaketrukne forslaget om å forby tigging, samt presteforeningens deltakelse i den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven med den begrunnelse at disse endringene vil ramme de svakeste i samfunnet. Dette innevarsler en ny type kritikk. Og er etter mitt skjønn uttrykk for en dypere uro over en utvikling som ser ut til å styre mot et tydeligere forskjells-Norge.

KIRKA SOM POLITISK AKTØR
7. Å bevege seg inn i dette farvannet er forbundet med mange utfordringer for kirka. Ikke bare dreier det seg om politikk, men det dreier seg om selve fundamentet. Det dreier seg om økonomisk vekst og makt, og dermed om arbeidsplasser og utvikling. Fra "miljø-kampen", hvor undertegnede i sin tid ved en tilfeldighet kom til å "fronte" et kirkelige engasjement for å utsette leteboring i fem år i Nord, inklusive utenfor Vestrålen og Lofoten, vet jeg hvor ubehagelig det er å skulle forsvare et standpunkt som av mange blir oppfattet som motstand mot vekst og velstand i området. De økonomiske vekstlovene synes å sette miljøhensyn til side.

8. Vi skal komme litt tilbake til miljø- og klimaperspektivet noe senere. I denne omgang er fokus forholdet til utviklingen av økte økonomiske og sosiale forskjeller ikke bare i verden, men nå også i Norge! Har kirka noe å si? Bør kirka si det? Tør kirka si det?

EVANGELII GAUDIUM
9. Så kom Piketty og OECD-rapporten og la meg tilføye Wolfgang Streeks analyse av finanskrisa og dens følger (Buying Time). - Og da smilte plutselig biskopen av Roma mot meg i bokhylla: Evangelii Gaudium - Evangeliets glede, en "apostoliske formaning" (Apostolic Exhortation) fra 2013. Her formaner Frans mot en økonomi som ekskluderer og skaper ulikhet. Den dreper, skriver paven og viser til det 5. bud! "I dag underlegges alt lovene om konkurranse og den sterkeste rett, hvor de med makt lever på de uten makt". Konsekvensen av dette er at store grupper mennesker blir marginalisert og ekskludert: uten arbeid, uten framtidsutsikter og uten fluktmuligheter. Mennesker er omgjort til forbruksvarer som kastes etter bruk. Dette er ikke lenger bare utbytting og undertrykkelse, men noe helt nytt. Det er ekskludering. De ekskluderte er ikke lenger bare en del av samfunnets underklasse eller trengt ut i samfunnets ytterkant, de er ikke lengre en del av samfunnet. De er "outcasts" og "leftovers".

10. "Noen fortsetter å forsvare "trickle-down" (sildre) teorier som antar at økonomisk vekst, oppmuntret av et fritt marked, uunngålig vil skape større rettferdighet og mer inkludering. Denne oppfatning, som ikke lar seg bekrefte av fakta, er uttrykk for en ubarmhjertig og naiv tillit til godheten hos dem som besitter økonomisk makt og til den helligforklarte virkemåte i det rådende økonomiske systemet!" Og litt senere: "Velstandenskulturen dreper oss". Det skriver paven! - Dette står ikke noe om i min katekismeforklaring til det 5. bud!

WELBY & SENTAMU / ON ROCK OR SAND?
11. Og så hørte jeg erkebiskop Justin Welby i Canterbury si noe om skatt på BBC en natt! Og han formante folk og finansverdenen om ta ansvar for å skape større likhet i England! Bakgrunnen for intervjuet var utgivelsen av en ny bok: "On rock or sand? Firm foundations for Britain's future". Mannen bak denne artikkelsamlingen er erkebiskopkollegaen i York, John Sentamu. Boka er ment å være et kirkas bidrag inn i den kommende valgkampen i England.

12. Boklanseringen skjedde med brask og bram. Boka er tilegnet "hard-pressed families on poverty wages".  I innledningen knyttes det an til den legendariske forgjengeren deres, erkebiskop William Temple (1881-1944). Han skal ha sagt om den første britiske velferdsloven "This is the first time anybody has set out to embody the whole spirit of Christian ethic in an Act of Parliament"!

13. Welby advarer mot den sittende regjerings forsøk på å selge det han kaller "bedraget om at økonomisk vekst er svaret på de sosiale problemene". Ulikhetene i samfunnet besrkives som ondskap (evil) og det kalles en synd å vurdere mennesker ut fra deres økonomiske kapasitet. "Vi tror at ved å fikse økonomien, vil vi automatisk ordne opp for menneskene. Dette er en løgn fordi det setter pengene og ikke menneskene i sentrum i 'God's story'". (The Independent)

14. Det er viktig å få med seg at begge erkebiskopene har en ganske spesiell bakgrunn: Welby var en av lederne i et av Englands større oljeselskap. Han kjenner derfor finansverdenen fra innsiden, selv om den konservative Lord Hesseltine nå sier at han er "out of touch"! (Det sies at Welby gikk ned fra anslagvis 100.000 pund til 10.000 i året da han begynte å studere teologi!) Erkebiskopen av York var høyesterettsdommer i Idi Amins Uganda og ble tvunget til å flykte på 70-tallet. Han vet mye om fattigdom. Da han ble spurt om ikke hans budskap var utilslørt "leftwing" svarte han: "Det er nå den rådende teologien der jeg kommer fra. 'Fra enhver etter ens ressurser. Til enhver etter ens behov!"

15. I sine artikler i boka peker begge erkebiskopene på en dypere krise. Det er mennesket som må stå i sentrum, og ikke pengene. Og da ikke enkeltmennesket og dets forbruk og nytelse, men mennesket knyttet til et fellesskap som er opptatt av å trygge alle. Vi trenger en ny "samfunnsmessig genrøsitet" som Sentamu uttrykker det et sted. Problemet i dag er at denne visjonen om et slik medmenneskelighetens fellesskap er i ferd med å forvitre. Det er denne visjonen som må gjenreises.

BIBELEN
16. Både pave Frans og de engelske erkebiskopene henter inspirasjon og retning fra Bibelens omtale av fattigdom og rikdom, nestekjærlighet og rettferdig, penger og forvaltning. Bibelens budskap er også for vår kirke en enestående kilde til refleksjon og verdivalg. Nå har Bibelselskapet/Verbum kommet med et nytt verktøy til å kunne øse av denne rikholde kilden og jeg benytter anledningen til å drive litt reklame for Fattigdoms & rettferdighetsbibelen hvor det meste av det som angår de nevnte temaene er "gulet ut".

FORVALTER
17. For egen del ønsker jeg å gjøre noen refleksjoner rundt et bregrep mange i dag faktisk mener vi ikke bør bruke, nemlig begrepet forvalter. Det er flere ord for dette i Det nye testamentet, men jeg liker spesielt utgaven: oikonomos! (Lk 16,1) Forvalteren er en økonom som ikke eier sin rikdom. Han/hun forvalter eiendom på en annens vegne. En forvalter er bundet av en avtale som angir formål og bruksmåte. La oss kalle det en kontrakt.

KONTRAKT
18. Vi finner ikke igjen kontraktsbegrepet i NT, men jeg forestiller meg at den kontrakten vi her snakker om har noen bibelske kjennetegn.
a. Den omfatter alle mennesker. Jesus setter ingen grenser for hvem som skal nyte godt av forvaltningen. Det er min neste, min nabo, mitt medmenneske uten noen reservasjoner. Nestekjærligheten er lokal og global. Her er Jesu eget handlingsmønster provoserende tydelig, enten det gjelder kvinner, barn, syke, urene, fattige eller fremmede.
b. Kontrakten er nettopp opptatt av de som står utenfor, de ekskluderte som pave Frans talte om. Det er de som skal sees og reises opp. Det er plass til alle ved bordet i det store gjestebudet (Luk 14).

19. c. Kontrakten gir samtidig frihet. Forpakteren er ikke bundet av etablerte tradisjoner og forestillinger. Jesus sier om sin samtids lovfortolkere at de siler bort myggen, men svelger kameler (Mt 23,24). Kriteriet er hele tiden det som tjener nesten, medmennesket.
d. Så advarer kontrakten mot misbruk. Og advarselene er mange og sterke. En kan ikke tjene to herrer. Både Gud og Mammon. Det ropes ve-rop over de rike. "Dere har alt fått dere trøst!" (Luk 6,24) For en rik å komme inn i Guds rike, er som for en kamel å komme gjennom nåløyet (Mt 19,24)!

20. e. Kontrakten er tidsbegrenset: Rikdom og velstand er noe sårbart og midlertidig. Det kommer en dag da penger ikke hjelper. Og til slutt kan du ikke ta noe med deg dit du skal. (Liknelsen om den rike mann, Lk 12,13-21).  Jesus benytter seg av sterke bilder for å illustrere sitt poeng. Den rike mann havner i dødsriket "der han var i pine", mens den fattige Lasarus sitter på Abrahams fang. (Lk 16.)
f. Kontrakten forutsetter at du blir stilt til ansvar: Vi husker den kjente domsscenen fra Mt 25: Her dreier det seg om hvordan man har forholdt seg til de sultne, de tørste, de fremmede, de som mangler klær, de syke, de i fengsel som var helt avhengige av andres omsorg. Den som har oversett de nødstilte, har oversett Herren selv - og de skal dømmes for det!

19. Hele denne kontraktsforståelsen i alle sine forskejllige former har skapt et grunnleggende etos i vår europeiske kulturkrets, i vårt hus, hvor medmenneskelighet og fellesskap, si gjerne solidaritet, på tross av alt som også har gått galt, har vært en grunnpillar gjennom historien. Er det denne pillaren som nå er i ferd med å bryte sammen? Tegnene er ubehagelige. Husets grunnstruktur ser ut til å falle sammen i Hellas, i Spania, i Italia - og bildet erkebiskopparet gir oss fra England er alarmerende.

20. Da er det en stor oppgave for kirka å bringe disse verdiene tilbake i den offentlige debatten! Også her til lands. I dette er vårt hus! Vårt oikoos.  -

KRISTEN OG HUMANISTISK ARV - FOR ALLE
21. Men hva da med et samfunn hvor folk ikke lenger forstår seg som forvaltere av vår "kristne og humanistiske arv" fordi de ikke tror på noen Gud, eller ikke vil være forpliktet på annet en egen velvære -  eller, for den saks skyld, har en annen religiøs forankring som gir andre signaler?  -

OIKOS
22. Begrepet oikos er et stort begrep. Det går på hele husholdet, på hele den bebodde verden. Når vi snakker om den økumeniske bevegelse er det denne bruken av ordet som ligger til grunn. Med Jesu grensesprengende fortelling om den barmhjertige samritan (Luk 10) hvor en samaritan, en fremmed, en vantro, en uren, en ekskludert! blir gjort til ideal og forvalter av Guds godhet, ligger det en klar påminnelse om at forvalterskapet er globalt og universelt. Det går an å betrakte FNs menneskerettigheter som baser på en slik fellesmennesklig "økonomi" eller husholdstenkning.

ØKOLOGI
23. Begrep oikoos har fått et nytt anvendelsesområde i den siste generasjonen: Økologi. Læren om "de levende organismers forhold til naturmiljøet", som det heter i De Capronas etymologiske ordbok. Og her ligger grunnlaget for kritikk av forvalterbegrepet, for også mennesket er en levende organisme og en del av naturmiljøet. Vi står ikke over miljøet. Det dramatiske er at vi på en helt spesiell måte nå ved våre valg påvirker selve naturmiljøet og dermed det organiske livet vi er en del av. I tillegg til de store fordelingsufordringene i den tradisjonelle økonomien, utfordres vi av det vi kunne kalle den økologiske økonomien!

24. Det er visjonen om et økologisk velferdssamfunn vi må videreutvikle. Vi står ved overgangen til en ny tid som kan bli svært ubehagelig, for å si det mildt, om vi ikke tar de foretar de nødvendig kunnskapsbaserte og verdimessige økonomiske valgene mens vi enda har tid.

BISKOP KROGH
25. Da er det spennende å se bakover. (Hvis tida tillater det). Og jeg vil 200 år tilbake. Sommeren 1815 reiste biskopen i Nordlandene og Finmarken, Mathias Bonsach Krogh (1754-1828) fra Alstahaug til Christiania for å være med på det første ordentlige Storting. - Det hadde ikke møtt noen nord-norske representanter da Eidsvollsmøte åpent 1 påskedag i 1814. Fristene ble altfor korte. Avstandene for lange. Det hører med til denne historien at de siste valgmennene som skulle velge Eidsvollsmenn, først ble utpekt i juni 1814!

26. Biskop Krogh var en samfunnsengasjert kirkemann. Han likte ikke forskjellene han så i bispedømmet sitt. Mange var så utarmet og fattige at de døde av sult. Krogh vil ha endring. Han var visjonær. Utredningen om et nytt, norsk universitet i 1811 viser det. Kunnskapen skulle være praktisk orientert vitenskap. Målet var "Oplysning" som kunne komme almuen til gode. Derfor burde universitetet ikke ligge i hovedstaden men for eksempel på Hamar, eller aller helst i Tønsberg! Storbyen og dens ødeleggende innvirkning på menneskene og samfunnsånden hadde han opplevd på nært hold i København!

27. Biskop Krogh kastet seg med full energi inn i stortingsarbeidet. Han ble beskrevet som kunnskapsrik, men med en litt støyende matrosaktig framferd. De tre månedene Stortinget var planlagt til, ble til ett år - uten hjemreise! Da han til slutt kom hjem til Belsvåg gård. var det med dette korset på brystet gitt etter et kongelig reskript av 4. mai 1815 av Karl Johan, "som et pant på regjeringens agtelse for religionen og dens lærere"!

28. Allerede i 1807 hadde Krogh skrevet et stort hyrdebrev "Til Almuestanden i Nordlandene og Finmarken om Skolevæsenet og vore nye Kirkesange". Han ønsket et religiøst og kulturelt paradigmeskifte. Gudstroen skulle skape "Oplysning" som kunne hjelpe folk til å endre sin livsskjebne, ikke holdt dem nede i mørke og vankunne. Derfor måtte skolene bli bedre og praktisk orientert - og de måtte begynne å synge nye og oppbyggelige salmer. Bort med mye av det gamle, dystre stoffet til Kingo!

29. Biskopen og Hans Nielsen Hauge var samtidige. Selv om de sto teologisk lang fra hverandre, var de preget av samme visjonen om å skape en ny framtid også for folket i Nord-Norge. Hauge hadde lagt ut på en lang og dristig nord-Norgesekspedisjon våren 1803, samme år som Krogh ble utnevnt til biskop. De var begge opptatt av næringsliv og handel. Biskop Krogh var en av arktitektene bak den første kjøpstaden i Nordlandene for å slippe unna bindingene til handelskompanien i Trondheim og Bergen. Og den første kjøpstanden ble Bodø, etablert 1816 ved vedtak i Stortinget.

BERGGRAV
30. Så til den andre nord- norske biskopen, som riktignok utviklet sine tanker om staten etter å flyttet til Oslo i 1937, nemlig Eivind Berggrav. Han var for øvrig den siste ihuga motstanderen av å dele det langstrakte Hålogaland bispedømme.q Det var bare kirka som hold Nord-Norge sammen - personifisert i bispeembetet! I det hele var kirka samfunnets moralske og kulturelle bærebjelke. Staten skulle bare styre gjennom lovene og nødvendig administrasjon. Berggrav var derfor en sterk mostander av etterkrigstidas sosialdemokratiske visjon om en velferdsstat der staten styrte det meste. Denne historien er godt beskrevet av Aud V Tønnesen i hennes avhandling "...et trygt og godt hjem for alle"? Kirkelederes kritikk av velferdsstaten etter 1945. (KIFO perspektiv 2000)

FRA VELFERDSSTATSKRITIKK TIL VELFERDSSTATSETIKK
31. Men det ble ganske raskt et tidsskifte som det er rart å forholde seg til for oss som kom til teologisk modning i sluttfasen av denne prosessen, da Berggrav-epoken var over. Tønnesen taler om en tydelig overgang fra velferdsstatskritikk til velferdsstatsetikk og peker på Tor Aukrust som en av hovedaktørene. Aukrusts fokus var mennesket i kulturen, i samfunnet. Mennesket som en del av fellesskapet. Et fellesskap som inkluderer den sosiale og økonomiske virkeligheten slik den er utviklet i det moderne industrisamfunnet.

32. Jeg tilhører denne tradisjonen og mener at Aukrust traff en nerve som beveget Den norske kirke inn i et konstruktivt-kritisk forhold til velferdsstaten og det avtaleregulerte fordelingssamfunnet som sosialdemokratiet hadde skapt. Et aksiom i dette prosjektet var å forstå økonomien som et redskap som skal styres av etiske verdier i et fellesskap som inkluderer alle samfunnsborgere utfra en grunntanke om likeverd og med et fordelingsprinsipp av samfunnsgodene som tilstreber rettferdighet. Kall det gjerne solidaritet.

THATCHER 1979-90
33. Nå står aldri livet stille, og planøkonomi og fordelingsstrategier viste seg å ha sine svakheter. Det ble etterhvert et sterkt undertrykk med økonomiske krefter som hovedaktør. I europeisk sammenheng ble Margareth Thatcher det store vendepunktet. Det går an å lese Welby og Sentamu som et oppgjør med arven etter "jernkvinnen". Hun var  på sin side svært lite begeistret for 1985 utgaven av "På fjell eller sand?", kalt "Tro i storbyen". Denne rapporten påpekte den sosiale effekten av de endringene som skjedde når markedet ble fritt, konkurransen det grunnleggende prinsippet, fulgt opp med salget av statlig bedrifter, nedbryting av fagorganisasjonene og nedskjæring i sosiale velferdsordninger.

ØKOLOGISK ØKONOMI
34. Livet står ikke stille. Skaperverket er en levende organisme. Det økologiske perspektivet har for alvor kommet inn i blikkfeltet. Vi kan ikke unngå det. Jorda varmes opp. Klimaet er i endring og de som allerede rammes er de som lever i de meste sårbare og fattige områdene i veden.  Det er store forskjeller i det store oikos. Og dette vil etter all sannsynlighet bare tilta. Krisa kan bli overveldende. Et nytt tenkes må vinne fram. Ny kunnskap må deles. Det er som vi er tilbake i den gamle oplysningstida hos biskop Krogh, eller i etterkrigsåra hvor det var så vanskelig å forholde seg til den nye økonomiske realiteten for kirkas ledere (kirkemenn som Tønnesen liker å kalle dem!)

35. For kunnskapen har vi, også om nye måter å tenke økonomi på. Ved Universitetet i Nordland har vi et eget Senter for økologisk økonomi og etikk. Der forsøker de å dra økonomiske konsekvenser av et samfunn som er tilpasset det organiske kretsløpet, som jo også menneskene er en del av. De vil bort fra en lineær over til en sirkulær verdikjede hvor produksjon og forbruk ikke bare gir økonomisk avkastning og masse søppel, men fornybart materiale til gjenbruk. En  vil gjerne adopterer økosystemenes egen funksjonsmåte. Det betyr blant annet å vektlegge samarbeid framfor konkurranse. Her knyttes både økonomi og økologi, fordeling og forvaltning sammen. Og jeg er ikke i tvil: Det er i en slik retning framtida må dreies.

ØKONOMI OG FELLESSKAP
36. De tunge fagøkonomiske miljøene, for ikke å snakke om politikerne, har vanskelig for å forestille seg en slik omstilling. Men det spørs om ikke økologien vil seire over økonomien. På veg dit er det avgjørende at vi ikke bygger inn elementer som skaper større forskjeller. Vi må fortsette å søke fellesskapsløsninger. Ikke forskjellløsninger. Økonomien står ikke over menneskene, slik både paven og erkebiskopene har understreket. Og økonomien må spille på lag med økologien. Menneskene må forstå sin plass som kretsløpsintegrerte "økonomer"/forvaltere.

OM Å GJØRE EN FORSKJELL
37. Tilbake til statsministerens tale: Vi kan gjøre en stor forskjell og være med å skape en visjon om et samfunn preget av rettferdighet og fellesskap og et samfunn hvor økonomien fungerer i trå med den økologiske virkeligheten. Men da skurrer det liksom litt
- Når enkeltmenneskenes isolerte behov kommer i fokus - og butikkene skal holde åpent søndag som hverdag.
- Når seriøse politiske aktører ønsker å forby de fattigste i blant oss å kunne be om en slant til livets opphold mens vi går forbi.
- Når vi stadig sjokkeres over lederlønninger som truer fellesskapsprosjektet og utviklingen av en framforhandlet lønnspolitikk.
- Når forslag til skattelette gir så mye mer til de aller rikeste og blir til smuler for alminnelige lønnstakere.
- Når endringer i trygdeordningen for å sikre seg mot misbruk, rammer de svakeste.
- Når arbeidsmiljøloven skal endres slik at presset i arbeidslivet vil bli sterkere
- Og når iskanten flyttes noen grader lenger mot nord, så det kan utvinnes enda mer olje og gass.

VELFERDSSTAT OG SKATT
38. Velferdsstaten må vi ikke minst mens vi venter. Den må vi snakke fram. Og skatt må vi, som erkebiskop Welby, tale om som et selvsagt bidrag til fellesskapet fordi skatteinntektene blant annet er med på å gi de i ytterkanten av samfunnet en grunnleggende trygghet og verdighet - og samtidig en dag stå meg bi når jeg måtte trenge det.

KIRKEN KAN IKKE LA VÆRE Å TALE
39. Kan kirken la være å tale? Er ikke tegnene så tydelige at tausheten roper mot oss? Er ikke Bibelens økonomisyn så klart at vi ikke kan tie? Jeg ser med glede tilbake på biskop Kroghs visjon for almuen i Nordlandene. Nå dreier det seg om en visjon for ikke bare vårt samfunn, men for hele vår sårbare "oikumene".
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

torsdag 8. januar 2015

ET NÅDENS ÅR


Teksten er en noe utvidet utgave av talen biskopen holdt under Biskopens nyttårsmottakelse
4. januar 2015 i Bodø Domkirke/Fredskatedralen.





Overskriften er hentet fra en tekst vi brukt i dagens preken. Det er Jesus som leser en tekst fra Jesaja-boka i synagogen i Nasaret i følge Lukas (kap 4 fra vers 14). Den handler om det gode budskap. Som en gang skal forkynnes for de fattige. Når fanger skal få sin frihet, blinde få synet igjen og undertrykte sin frihet! (Tekstene er hentet fra Jes 61,1f, og Luk 4, 14ff)

2015 - ET NÅDENS ÅR - et personlig perspektiv
Jeg fylt nettopp 69 (27.12) og blir pensjonist før 2015 er omme. Å ha kommet så langt og få stå i kirkens tjeneste fra feltpresttjeneste på Sætermoen i 1973, via Japan - og så "hele verden" som generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap, før jeg kom til Bodø i 2000, oppleves som en stor nåde. Et nådeår på over fire decennier.
Også dette året begynner med en bønn om å få bevare helse og humør - vel vitende at livet fort kan endre seg, men med bevisstheten om at livet, fra dag til dag er  omsluttet av Guds nåde.

OM ÅR OG GENERASJONER
Tid er noe  merkelig. Bevissthet om tid er i seg selv en opplevelse av nåde. For tid gir perspektiver. Jeg var 50-årsruss i fjor - 1964.  De som var 50-årsruss i 1964 - og jeg husker dem som "fossiler" fra en forgangen tid! De hadde vært russ i 1914! De få som feiret 50-års jubileum det året, var russ i 1864. Et ledd til - og vips vi er tilbake i 1814. Fire slike 50-årsbolker bare! Tilbake til Eidsvoll og hele pakka.

1814 - ANNUS MIRABILIS
1814 var miraklenes år. (Alnæs) Mirakelet var grunnlovsmøtet på Eidsvoll - riktignok uten nordlendinger. Det hadde vært et mirakel det - om valg kunne ha foregått etter angitt prosedyre og noen foretatt den lange reisen til den fastsatte møtedatoen 10.april, første påskedag 1814 og i praksis varte 40 dager fram til 19. mai, Kristi Himmelfartsdag det året!

1814 - ET BISKOP KROGH-ÅR
For meg ble jubileumsåret likevel preget av en nordlending.  Og da snakker vi om den første biskop her nord. Han hadde vært biskop i ti år da de store tingene skjedde der sør. Vi snakker om Mathias Bonsach Krogh (1754-1828). Nordlending i sjel og sinn - født i Vadsø. Han ble tilbudt bispestolen i Kristiansand, men avslo. Han var en nasjonsbygger av dimensjoner selv om han ikke var på Eidsvoll. Han ble derimot valgt til utsending til det første ordentlige Storting i Christiania sommeren 1815 - og ble der ett år - selv om planen bare var tre måneder! Bodø ikke vært by uten biskop Krogh!

FRA ANNUS HORRIBILIS TIL ANNUS MIRABILIS
Biskop Krogh opplevde nød tett inn på livet. Det var uår og ufred i Europa som rammet Norge og Nord-Norge hardt. Folk døde av sult på Helgeland og Salten! Biskop Krogh ville snu denne negative utviklingen. Han var en endringsagent av de sjeldne. Han står for meg som en virkeliggjører av teksten fra Jesajaboka!

BISKOP KROGHS RESEPT
1. Et nytt syn på "opplysning" som praktisk rettet kunnskap og utdanning (Kroghs bidrag i universitetskonkurransen 1811). 2. Et mer positivt syn på mennesket og menneskets mulighet til å skape utvikling med fokus på personlig ansvar som grunnlag for endring av egen livssituasjon. Her dreier det seg om "dydene". 3. Nye og optimistiske tanker om "verdensånden"  som en skjult iboende og guddommelig drivkraft i utviklingen.

Biskop Krogh representerte på mange måter et nytt teologisk univers. Han var opplysningsteolog. Som et uttrykk for denne teologien ville han skifte ut Kingos gamle salmeboka som var altfor mørk, dyster og livsfjern. Gud var det gode forsynet som styrte utviklingen og framskrittet. Hvis almuen bare skjønte dette ville livsbetingelsene endres.

KROGH OG HAUGE
Mange av opplysningsprestene hadde i utgangspunktet et anstrengt forhold til Hans Nielsen Hauge (1771-1824). Hauge er senere blitt stående som  som en av Norges store "nasjonale strateger" (Slagstad 1998). Mens opplysningsmenn som blant annet Krogh etter mitt skjønn nærmest er uteglemt i vår nasjonale identitet. Det gjelder kanskje ikke minst innenfor kirkehistorieskrivningen. Det henger nok sammen med at haugevekkelsen gav støttet til en rik og etterhvert ganske dominerende kirkelige organisasjonskristendom.

Det er lett å ironisere over opplysningsteologenes grunne teologi og deres potetprekener. De hadde en altfor naive tro på mennesket og utviklingen. Hauges omvendelsesforkynnelse representerte et helt annet åndelig alvor. Hauges store fortjeneste var at det å vende seg bort fra verden ikke betød passivitet og tilbaketrekning, men tvert om utfordret til å gjøre tjeneste i verden som kloke forvaltere av så vel kapital, som kunnskap og arbeidsinnsats.

HAUGE OG NORD-NORGE
Hauges Nord-Norges tur i 1803 er et tydelig uttrykk for Hauges doble strategi. Da biskop Krogh så effekten av Hauges virksomhet, ble han også mildere stemt! Men et grunnleggende problem var at Hauge har sitt hovedfokus på "vennesamfunnet" hvor basis for deltakelse er en tydelig omvendelse. Vekkelsestradisjonen fra Hauge har forblitt eksklusivt og har egentlig hatt et problematisk forhold til et kjernebegrep vi bruker i dag, nemlig folkekirke.

REHABILITERING AV POTETPRESTENE
Disse spørsmålene gleder jeg meg til å få sett nærmere på i pensjonisttilværelsen - og da gjerne med biskop Krogh og Hans Nielsen Hauge som samtalepartnere. Jeg tror Krogh kommer bedre ut av den samtalen enn vi kanskje har inntrykk av!

II

1945 FREDSÅRET - ET 70-ÅRSJUBILEUM
Bodø ble brutalt brakt inn i krigen mandag 27. mai 1940. Da ble byen bombet etter at den i noen uker blant annet hadde vært et kommunikasjonssenter for det fortsatt frie Norge. Den 27. mai brant store deler av byen - også den gamle trekirka fra 1888. (Se ny framstilling av krigen i BIII av Bodøs historie/Forvandlinga/Steinar Aas).

VED ÅRSSKIFTET 1944/45  
For 70 år siden, akkurat ved årsskiftet, ventet folk på frihet og fred. En ny nådetid - for å holde oss til vår språkbruk! De så fram til en ny by. Med ny kirke og kanskje en ny kirkelig orden: et nytt bispedømme for Nordland.

FREDSKATEDRALEN
Den nedbrente byen kunne bli bispesete og den nye kirka landets siste og nyeste domkirke! Det var stor diskusjon i byens aviser om katedralprosjektets arkitektoniske utforming. Heldigvis vant utkastet fra arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. De skapte et fremtidsrettet fredsmonument. Et kraftsentrum for all ettertid - for byen og bispedømmet.
Vi har nettopp fått en vakker bok som i dikt og bilder viser Fredskatedralens kvaliteter og hemmeligheter. (PAX / Dikt: Reidun Mæsel Kolvik/foto: Johanne Seines Svendsen)
Fra min egen historie har jeg et klart minne om det sterke inntrykket den da bare fire år gamle katedralen gjorde også på en mellomfornøyd tenåring på kaldt sommerferiebesøk i Bodø i 1960. Domkirka er gjenreisningsprosjektets største enkeltbygg.
I februar i år skal vi ha privilegiet med en katedralvandring sammen med Gunnar Danbolt, som også har skrevet en artikkel i den nevnte boka.

KRIGENS LANGE SKYGGER
De motsetninger og det hat krigen skapte har kastet lange skygger inn i etterkrigstida. Og vi er ikke ferdige. Forsoning er et vanskelig og langsiktig prosjekt. Det har vært mye fortielse og mange skjulte sår. Det kommer stadig nytt materiale for en dag. Steinar Aas gir et klarere bilde av hvor sammensatt virkeligheten var fra okkupasjon til frigjøring og gjennom det påfølgende rettsoppgjøret.

KNUT HAMSUN
Også Knut Hamsun, med sterk tilknytning til Nordland (Hamarøy), og ideologiske univers er blitt gjenstand for ny og kritisk vurdering som i Tore Rems bok "Knut Hamsun - Reisen til Hitler". Holdningene til jødene i en norsk kontekst er et mye større senn Hamsun. Deet går tilbake til Eidsvollsgrunnlovens §2 og bestemmelsen om at jøder ikke kunne tillates opphold i landet (Harket).

ANTISEMITTISME
Det utfordrende for oss i ettertid, er hvordan det var mulig å ha en historieforståelse som gjorde jødene til årsaken til alt ondt i historien og den store trusselen for fred og frihet. Et miljø med generell skepsis til jødene gjorde det mulig for dem med politisk makt å drive en aktiv trakassering- og utryddelsespolitikk uten at det førte til sterke protester. (Marte Michelet). Kirkas tydelige støtte til jødene i Norge kom først med "Hebreerbrevet" høsten 1942. Det er tankevekkende!

PROST SKJESETH
I vårt bispedømme har et nytt fokus på prosten i Lofoten under krigen, Kristen Skjeseth, viste oss at det var kirkeledere som tenkte annerledes og mer forsoningsorientert enn det som var den herskende kirkepolitiske linje. Hans flammende artikkel om "Riksforsvareren" gir mye stoff til ettertanke. (Sml Jan Jakob Tønseths roman Prosten/2013).

NARVIKSENTERET
Det er også med forventning planene om et eget fredssenter i Narvik har fått et gjennombrudd i det som kalles Narviksenteret for menneskerettigheter og fredsbygging. Narvik var som kjent skueplass for et viktig krigshistoriske kapitel i 1940. Hvordan kan disse erfaringene føres videre i et arbeid for menneskerettigheter, forsoning og fred?

OVERGREP MOT SAMENE
En stor utfordring i et forsoningsperspektiv er forholdet til den samiske del av befolkningen i Norge. Den velmente, men arrogante og usensitive fornorskningspolitikken har satt dype spor. Også innenfor rammen av Den norske kirke har det skjedd en klar erkjennelse av manglende forståelse for det samiske folks identitet og integritet. I vårt bispedømme har det vært et forsoningsprosjekt i Tysfjord/Hamarøy-området som har søkt å bruke en metodikk som henter inspirasjon fra sør-afrikansk forsoningsarbeid. Prosjektet er avsluttet, men arbeidet med synliggjøring av de samiske erfaringene og det samiske nærværet i samfunn og kirke må gå videre.

LULESAMISK LITURGI
Det er en stor glede å kunne konstatere at vi nå endelig får en offisiell, trykket utgave av den lulesamiske gudstjenesteliturgien som i hovedsak følger Den norske kirkes liturgi av 1977. Denne utgivelsen er en milepæl. Og det er en viktig påminnelse om at det samiske uttrykket også hører med i gudstjenestefeiringen i hele bispedømmet.  Gudstjenestereformen har også medført en synliggjøring ved oversettelse av enkelte liturgiske ledd til alle de tre samiske språkene i tillegg til kvensk. Og i den nye salmeboka er de samiske språkene rimelig godt representert og satt inn i den ordinære nummerrekkefølgen i stedet for tillegg bak i boka.

SAMISK BISPESTAV
Under pilegrimseilasen til Olsok-feiring fra Bodø til Trondheim i sommer, fikk biskopen overlevert en vakker seremonistav/"bispestav" skapt etter et samiske forbilde og med sørsamisk ornamentikk, laget av den samiske trekunstneren fra Hemnes, Jørn Magnus Rivojen.  Det gir mening å bruke denne staven ved alle gudstjenester i bispedømmet. Det er et synlig uttrykk for det samiske nærværet også i kirka - slik også bruk av samiske ledd eller salmer i vanlige gudstjenester viser. Når det gjelder den sørsamiske bispestaven er avtalen at den senere skal knyttes til Nidarosdomen og Nidaros bispedømme som har ansvar for det sør-samiske området i vår kirke.

SOKNEPREST HALLDOR JENSSEN
I den kommende visitasen i Tysfjord som er det lulesamiske kjerneområdet i vårt bispedømme, vil ikke bare den nye liturgien bli tatt i bruk, men da vil det også bli satt fokus på en interessant presteskikkelse som valgte en tydelig samevennlig profil, nemlig sokneprest Halldor Jenssen (sokneprest 1914-35). Han ble forsøkt sagt opp av kirkeledelsen på grunn av sin litt uvanlige, pastorale fremferd, men biskopen og departementet tapte i to rettsaker. Det vil bli et møte også med forfatteren Frank A Jenssen som er "gammelprestens" barnebarn og har skrevet en romansyklus med inspirasjon i fortellingen om sin farfar.






III

FRA NÅDETID TIL USIKKER FRAMTID
De 70 år som er gått siden krigen har i vår skandinaviske kontekst vært noe av nådetid. Vi har hatt en historisk enestående vekst i velstand og velferd. Men aner vi nå tegn på at ting vil endre seg?  Synkende oljepris og svekket kronekurs. Spenninger knyttet til innvandring og religiøs ekstremisme.

STØRRE FORSKJELLER
Avstanden mellom de som har og de som ikke har ser ut til å øke også i vårt samfunn. Statsministeren var opptatt av dette av dette i sin nyttårstale. Hun pekte på den enkeltes ansvar. "Du kan gjøre den store forskjellen!" sa Erna Solberg flere ganger i talen. Statsministeren har et viktig poeng, nærmest som en gjenklang av biskop Krogh. Menneskene har selv ansvar for å ta grep i livet sitt! Og være med for å gjøre livet bedre for andre.

NELSON MANDELA
Vi vet at enkeltmennesker kan gjør den store forskjellen. Den største i vår tid er kanskje Nelson Mandela, som døde i desember for litt over et år siden. Han utgjorde den store forskjellen da han kom ut av cella på Robben Island 1990 etter 27 år i fengsel med et budskapet ikke om hat og hevn, men om sannhet og forsoning og en felles framtid. Det vår et nådens momentum!

Og det er mange lokale helter som gjør den store forskjellen. Her i Bodø kan vi jo nevne innsamlerfenomenet, irsk-norske Shirley Bottolfsen. Frivilligheten har vært en viktig del av samfunnet vårt - og vi vil være avhengig av den inn i framtida.

SPØRSMÅL TIL STATSMINISTEREN
Men er det tidsskiftet vi aner konturene av bare et spørsmål om individuelt ansvar? Hva med en politikk som ser ut til å utdype forskjellene i samfunnet vårt?  skaper større forskjeller? Etter høstens budsjettdebatt, sitter det igjen noen ubehagelige spørsmål knyttet både til skatteprofil og bortfall av økonomiske støtteordninger som rammer de svakeste hardest. Blir det slik at også vårt samfunn vil kjennetegnes, ikke ved stor grad av likhet, men ved at de som allerede har mye, vil styrke sin posisjon og de som har det vanskelig får det vanskeligere? Er vi på veg mot en nærsynt grådighetskultur med fokus på profitt og utbytte? Hvor det snakkes om større individuell frihet, mens helhetshensyn blir prioritert ned?

ALKOHOLPOLITIKK OG SØNDAGSÅPNE BUTIKKER
Det er kanskje små enkelt spørsmål i det store samfunnsregnskapet, men det skurrer for meg når lettere tilgang til alkohol gjennom liberalisering av flyplass kvoter og juleåpne pol, blir viktige politiske saker. Samfunnet vårt trenger ikke økt tilgang til alkohol! Jeg har hatt stor sympati for Paal Andre Grinderuds kamp for å beskytte julefreden mot overdreven bruk av alkohol.

Og ønsket om søndagsåpne butikker vil kanskje gi den enkelte større frihet til å velge når innkjøp skal gjøres. Men det vil samtidig føre med seg en ytterligere uthuling av helga som et felles frirom uten samme grad av kommersialisert hverdagspreg.

FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE
Hva har skjedd med samfunnet vårt når fire enkeltpersoner som har sittet lenge i kirkeasyl, to av dem i vårt bispedømme, ikke kan få nyte godt av et juleamnesti?
Og hvorfor blir det viktig, fra høyeste hold i landet, å understreke at kirkeasylets tid er forbi når det bare sitter fire mennesker i to kirker i landet? Jeg håper inderlig at vi aldri vil oppleve at politiet med makt tenger seg inn i en kirke for å hente ut folk som har søkt tilflukt i et rom som oppleves som "fredet".
 
La meg framheve betydningen av god kommunikasjon med politiet i slik saker. Her i Salten har vi at en kirkeasylsituasjon, hvor vi har følt oss trygge på politiets respekt både for kirkerommet og for utvist medmenneskelighet i en sak hvor asylsøkere fikk oppholdstillatelse gjennom en rettsprosess.  
 
Hvordan har det vært mulig i flere saker i høst å fortsette med utsendelse av lengeværende barn. Høstens Bispemøte kom med en klar uttalelse i saken. Det samme gjelder behovet for en utvidet anerkjennelse av troskonvertitters behov for beskyttelse.
 
 Hvorfor har ikke Norge kapasitet til å ta imot handicappede flyktninger fra Syria?

SE TIL HAMARØY
Ett stort problem er knyttet til bo- og arbeidsmuligheter for dem som har fått oppholdstillatelse i riket. Mange kommuner kvier seg for å ta imot slike flyktninger hvilket ofte betyr at de må bli boende på asylmottak. Et oppslag i Avisa Nordland nylig fortalte om en kommune som har våget å satse og funnet gode ordninger. Jeg har selv besøkt kommunen og sett hvordan dette fungerer. Slike holdninger og slike initiativ forteller om medmenneskelighet og kreativitet innenfor gjeldende ordninger.

TIGGERNE I BLANT OSS
Det har også vært skremmende å lese om politiske vedtak om å forby tigging. Ingen av oss synes det er hyggelig å se tiggere på våre gater. Det er utfordrende på mange plan. Men å vise dem bort og skyve ut av blikkfeltet vårt, at det faktisk er himmelropende forskjeller i dagens verden, blir helt feil. I stedet for et rop om forsvinn! burde deres nærvær føre til det liturgiske ropet: Kyrie eleison. Herre forbarm deg over oss!

IV

KLIMA I ENDRING
Klimaet er i endring. Det er stor faglig enighet om at dette har sammenheng vårt forbruk av fossilt brennstoff til energi og endring av klimaet. 2015 blir et viktig klimaår. Det stille betydelige forventninger til FNs internasjonale klimakonferanse som i år skal være i Paris. Kirka både internasjonalt og nasjonalt, har over lenger vært sterkt opptatt av klimaendringene og så vel årsakene som konsekvensene av disse.

ETISKE UTFORDRINGER
Klimaendringene rammer ikke minst de fattigste delene av verden, mens det er forbruket av fossilbasert energi som må drastisk ned i den rike del av verden. Klimaendringene er derfor kanskje vår tids største etiske utfordring. Det dreier seg om store endringer i forbruksmønster. Det haster med å finne alternative energikilder bort fra petroindustri. Og det utfordrer organiseringen av vår økonomi.

MENNESKET MER ENN FORVALTER
Vi har lenge vært vant til å plassere mennesket som en forvalter av skaperverket. Det blir tydeligere og tydeligere at forestillingen om en slik herskerrolle må utfordres. Mennesket står ikke over skaperverket, men er selv en del av det. Vi kan ikke heve oss over prosessene, men innse at vi er en del av dem og agere i henhold til det, med ydmykhet og respekt.

EN NY OPPLYSNINGSTID
De store utfordringene vi står overfor handler om viktige holdningsendringer i et bredt mønster, som, med forbehold om alle forskjeller, likevel kan sammenliknes med de store endringsprosessene som skjedde i vårt samfunn for to hundre år siden. Vi trenger økt kunnskap om og nye visjoner for den globale samfunnsutviklingen. Dette kommer vi ikke videre med uten at også vi i den rike del av verden tar ansvar og viser endringsvilje.

MER ENN NY ENERGI - OGSÅ NY ØKONOMI
De økonomiske "lovene" ser ut til å representere den største fare ikke bare for klimaet, men også for utviklingen av sosial rettferdighet, økt likhet og større trygghet. Kirka har ingen spesiell økonomisk kompetanse, men kirka er bærer av en grunnleggende visjon om rettferdig fordeling, en nøktern og ansvarlig livsførsel og en kritisk holdning til menneskeskapte maktstrukturer herunder også økonomi. Det er derfor befriende å se at det finnes fagøkonomiske miljøer som tenker alternativt, slik tilfellet er ved Universitet i Bodø og senteret for økologisk økonomi og etikk.

KLIMAPILEGRIMSREISE SOMMEREN 2015
Kirker på kontinentet har planlagt en pilegrimsreise nærmest som en stafett til klimatoppmøtet i Paris i desember. Norge og kirkefellesskapet her i vårt land, er blitt utfordret til å bli med. Og entusiasmen er stor, men planene er foreløpig ikke kommet veldig langt. Det vil være ønskelig at også vi her nord blir med i dette prosjektet selv om vår "etappe" er midt på sommeren. Vårt bispedømme har lenge vist et tydelig klimaengasjement og vi er også i ferd med å utvikle en pilegrimsled langs kysten, så utgangspunktet for oss burde være det beste.

MISJON OG KLIMA
En interessant side ved kirkens klimaengasjement, er at dette nå også reflekteres sterkt i de tradisjonelle misjonsorganisasjonenes arbeid. Mange misjonsprosjekter har en tydelig klimaprofil, noe som også ble tydeliggjort under gudstjenesten i Domkirken i dag hvor også organisasjonene knyttet til SMM (Samarbeidsrådet for menighet og misjon) er med. - Det er også verdt å notere seg at Bodø snart får sin første "misjonsgjenbruksbutikk". Det er NMS (Det Norske Misjonsselskap) som står bak dette initiativet.

V

DET VELLYKKEDE LIV
Ved årsskiftet var jeg invitert med i en samtale på NRK-Nordland om forventninger til det nye året. Et av utgangspunktene var fastlege Tine Ludviksens artikkel i Avisa Nordland hvor hun tok opp det store vellykkethetspresset mange unge i dag lever under. En medieskapt virkelighet med "reality-show" og reklame, kombinert med vellykkethets-"selfier" på sosiale medier, skaper et slikt press. Trine Ludvigsen brukte Per Fugelli, som jo også har sterk tilknytning til vårt område, og hans uttalelse om å gi mer f@en (OBS! PCen driver aktiv selvsensur).

FUGELLIS RÅD
Per Fugellis råd kan sammenfattes i noen punkter:
1. Vi må slutte å stille krav til oss selv som ikke kan oppnås! Det gjør oss bare ulykkelige. "Vi må gir mer f@en".
2. Vi må finne "nokpunktet" og lære oss til å leve med det som er "godt nok!".
3. Vi må rive ned "klagemuren" som skyver ansvaret over på alle andre og på samfunnet!
4. Vi må lære oss den gamle leveregelen at "Gleder og sorger vandrer sammen". Også det å ikke lykkes, er en del av livet.
5. Det gode liv handler om så mye mer enn kroppskontroll.
6. Vi må heller se på hvordan sjela vår kan få det best mulig!

ÅNDELIG LENGSEL
Mange leter etter "sjelelige" svar for tåle og/eller komme ut av dette vellykkethetspresset. En bred og sammensatt "ny-åndelighet" kan delvis forstås som et svar på denne lengselen. La det være sagt: Personlig ønsker jeg å være åpen overfor nyåndeligheten. Jeg har deltatt ved flere alternativmesser - og vil fortsette med det! Vi planlegger noe på dette til høsten.

GJERSTAD
Det gjorde inntrykk å møte Joralf Gjerstad, Snåsamannen, her i Domkirka. (2011) Jeg har med stor interesse lest en av våre mest kjente teologer, Jan Olav Henriksen, som i en liten, men interessant bok: "Uventet og ubedt" vurderer ekstraordinære opplevelser. Utgangspunktet er erkjennelsen av at det skjer helbredelser for eksempel ved "varme hender" (2013 medforfatter: Kathrin Pabst).

ÅNDELIG VELLYKKETHET
Men her er det mye under den nyåndelige paraplyen som framstår som overflatisk og med lettvinte patenter på det gode liv. Dermed står en i fare for selv å bli en del av det "vellykkethetssyndromet" som legene Ludviksen/Fugelli advarer mot. Jeg synes nok at Märtha Louises sist bok "Stemmen eller støyen" rammes av en slik kritikk. (2014 medforfatter Elisabeth Nordberg). Kirka har en helt annen og dypere forankring som gir et annet perspektiv over livet. Kirka har all grunn til å framholde det bibelske budskapet, evangeliet, med glede og frimodighet inn på det nye "åndelighetens marked".

PILEGRIMSÅNDELIGHET
Vi gjennomførte en pilegrimsseilas i 2014. Fra Bodø til Trondheim med Olsokfeiringen som mål. M/S Gamle Salten var vårt framkomstmiddel langs leia, med innlagte besøk og vandringer til lands. Dette var bare et spedt forsøk, men vi håper å kunne utvikle en livskraftig pilegrimsled lags kysten som en del av et større pilegrimsprosjekt. Livet er en reise. Forankret i vår lokale virkelighet. Knyttet til livet og tradisjonene vi er en del av, her vi lever.

Kirka beskrives som ofte som et skip som skal føre oss fram til det store målet da Jesus skal komme igjen og gjøre alt nytt. Jeg tror det er mye åndelig energi å hente i pilegrimsmotivet også knyttet til sjø og seilas. En seilas som har ankerfeste i lokalt gudstjenesteliv i møte med de utfordringer livets seilas stiller oss overfor.

VI

ET NÅDENS ÅR FOR KIRKA I VERDEN?
Bildet er sammensatt. Kirka fortsetter å vokse, ikke minst i Afrika og i deler av Asia. I vårt bispedømme kan vi glede oss over direkte kontakt for eksempel med Madagaskar gjennom Vesterålen prosti. Her vil vi for øvrig få vår første, faste afrikanske prest, Tsegayesus fra Etiopia som vil bli ordinert til tjeneste i Øksnes i februar etter ferdig utdannelse på Menighetsfakultetet.

KIRKE UNDER PRESS
Mens i området hvor "de tre konger" kom fra (sml søndagens hovedtema) - de var jo verken konger eller nødvendigvis tre i tallet! (Mt 2), er en smertens historie. Situasjonen for den kristne kirke i Midtøsten og Nord-Afrika, disse kjerneområdene for den første kristenhet, er svært vanskelig. Området tømmes stadig for kristne. Noe skyldes lange prosesser hvor presset mot kristne har vært sterkt innenfor en ramme av avklart toleranse, men med begrenset religionsfrihet.

AGGRESSIV ISLAM
Samtidig har en mer radikal utgave av Islam innledet en mer aggressiv kamp mot "vantro". Områdene nord i Syria og Irak er blitt hardt rammet av ekstremistiske islamister, ISIL/IS. Det er første året i historien det ikke feires jul i katedralen i Mosul! Vi ser også liknende tendenser i flere afrikanske land. Voldsanvendelsen er ekstrem. Og dette skjer i religionens navn! Det er langt igjen før menneskerettigheter som religionsfrihet og ytringsfrihet anerkjennes og respekteres i store deler av verdenssamfunnet. Det er på høy tid at trosfrihet kommer på den internasjonale agenda, også i en norsk utenrikskontekst.

NYANSERT ISLAM-KRITIKK
For mange framstår Islam som en religion som fremmer vold og undertrykkelse. Frykten for Islam sprer seg også i vestlige samfunn hvor andelen muslimer har økt gjennom innvandring de siste tiårene. Mye kan sies om dette, men det er kanskje tilstrekkelig å minne om at en av fjorårets fredsprisvinnere, Malala Yousafzai er muslim, hun like mye som Taliban!

I vår norske kontekst er det viktig å se denne nyanseringen og etablere en aktiv og konstruktiv dialog med de muslimske miljøene i landet vårt som også ønsker å motarbeide ekstremismen. Dette gjelder også for Bodø - og jeg håper vi vil være i stand til å skape et dialogforum her i byen i løpet av året.

2015 ET SPENNENDE KIRKEÅR:
2015 er et valgår. Det er kommunevalg - og menighetsråds- og  bispedømmerådsvalg. Det betyr at vi også får et nytt Kirkemøte og nytt kirkeråd fra våren 2016. I tillegg blir det også bispevalg her hos oss dette året. Valgene skjer samtidig med at vi nå går inn i en svært hektisk periode hvor prosessen med løsgjøringen av Den norske kirken fra Staten, skal sluttføres.

Dette er spennende og kompliserte juridiske, organisatoriske og økonomiske prosesser! I 2020, senest, vil Den norske kirke stå på egne bein som et selvstendig rettssubjekt - og med en selvstendiggjort økonomisk forvaltning. I den nye grunnlovens paragraf 16 heter det nå (fra 2012): "Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Nærmere bestemmelser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. Alle tros- og livssynssamfunn skal understøtte på lik linje."

EI ÅPEN DØR - FOLKEKIRKA I NORDLAND
"Ei åpen dør" er mottoet for bispedømmets virksomhet i årene som kommer. Det dreier seg om folkekirka her hos oss. Og vi har knyttet tre kjente ord til denne visjonen: "I tro, håp og kjærlighet". I dette ligger det en ambisjon om å videreutvikle kirka som et dynamisk fellesskap som skaper en tro forankret i evangeliet, en retning angitt i det kristne håp og en kraft knyttet til den guddommelige kjærligheten som møter oss i Jesus Kristus.

MER HIMMEL PÅ JORD
Vi står overfor store utfordringer når det gjelder fornyelse av kirken som ei åpen folkekirke som ikke skyver mennesker bort, men som trekker folk nærmere Vårherre, kirkens gudstjenesteliv og fortsetter å bruke de kirkelige handlingene som markører for dette livet. Rekruttering til prestetjeneste og andre kirkelige oppgaver, samt utviklingen av frivillig deltakelse i menighetsråd og andre sammenhenger, vil ha stor innflytelse på kirkas framtid på samme måte som kirkas integritet vil gjenkjennes i et tydelig og sterkt etisk verdiengasjement i samfunnet, slik at det kan skapes "Mer himmel på jord", som Kirkemøtet 2014 vedtok som motto for Den norske kirke! Vi vil at 2015 skal være et nådens år!

TAKK
Og la meg så til slutt takke alle, ansatte og frivillige, samarbeidspartnere og myndigheter for det året som ligger bak, et år som også har vært et år hvor intet har vært viktigere enn den nåden som har møtt oss fra dag til dag, året igjennom - i Jesus Kristus.
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

fredag 14. november 2014

APROPOS KRYSTALLNATTA: KOMMENTAR FRA STEIN SNEVE OG SVAR FRA BISKOP TOR

OM ANTISEMITTISME OG ISLAMFRYKT

 
Avisa Nordland kommentator Stein Sneve la inn følgende melding på FaceBook som refleksjon til min kronikk i forbindelse med Krystallnatta (AN 8.11.14) 
"Kloke ord fra en klok biskop... Som kompliseres litt av visse muslimske miljøers ekstremt sterke antijødiske holdninger, ref. Abid Rajas beskrivelse av egen oppvekst. Eller Stormuftien av Jerusalems ivrige arbeid for å fremme Holocaust. Som Christopher Hitchens(riktignok ateist, men også en klok mann) en gang bemerket: Selvfølgelig ligner dagens forfølgelse av muslimer mellomkrigstidens forfølgelse av jøder. For vi husker jo alle 30-tallets jødiske selvmordsbombere og jøders uttalte mål om å utslette Vesten, og jødiske terroristers angrep på New York og deres bombeangrep på Londons T-bane... Eller kanskje ikke..? Bare for å minne om faren ved historiske paralleller."



 Jeg skulle gjerne ha svart før, men fikk først gitt en respons  på FBi dag
"Til Stein Sneve: Takk for respons - og viktig påminnelse. Historien er alltid anderledes. Faktorer og forhold er aldri like. Historien er likevel av betydning. Vi har mye å lære av historien. Historieløshet er intet ideal. Men historielæring må alltid være kritisk. - Hitchens har selvsagt rett. På ett nivå. Men vi har i dag vanskelig for å se betydningen og virkningen av påstanden om de skjulte konspirasjoner. De ble opplevd som like reelle om enn mer subtile enn dagens åpne terrorlandskap. - Poenget mitt er den strukturelle likheten i å oppheve referansen tilbake til et faktisk tolknings- og tradisjonsmangfold, og dermed nedbrytingen av forenklende stereotypier som ser bort fra mangfoldet. - Anders Behring Breivik handlet ut fra en type kristent verdiperspektiv som henter sin motivasjon fra korstogstradisjoner og idyllisering av hellige riddere. Jeg vil ikke bli identifisert med denne misforståtte form for kristendom. På samme måte er det mange fredselskende muslimer som ikke kjenner seg og sin muslimske tro igjen i radikal, autoritær, voldelig islamisme. Vi snakkes gjerne videre."
Lagt inn av kl. Ingen kommentarer:

lørdag 8. november 2014

KRYSTALLNATTA

KRYSTALLNATTA 1938 -  NATTA MELLOM 9-10 NOVEMBER 
EN STERK PÅMINNER OM ANTISEMITTISME OG FREMMEDFRYKT.
DENNE ARTIKKELEN STO, LØRDAG 8.11. PÅ TRYKK I AVISA NORDLAND

Natta mellom 9. og 10. november kalles «Krystallnatta», eller kanskje bedre «glassbitnatta». Det var natta jødene fikk kjenne nazistenes vrede i 1938. Glassrutene i synagogene og i jødiske forretninger ble knust. Det var «krystall» eller glassbiter overalt. Det var store branner og jøder fikk gjennomgå, også fysisk. Flere ble drept i tumultene. Politiet holdt seg i bakgrunnen. Nazi-kledde ungdommer og alminnelig pøbel dominerte. Det var en grusom natt. Og verre skulle det bli. Jødene var pekt ut som folkefienden. De skulle til å begynne med presses ut av Tyskland. Etter hvert skulle de utryddes. Gjerne etter å ha blitt gjenstand for diverse «medisinske forsøk». Også sigøynere, tatere, homofile og andre «livsuverdige» liv ble gjenstand for tilsvarende behandling.  Antisemittismens og «rasehygiens» grusomste potensiale ble virkelighet i konsentrasjonsleirene og gasskamrene. 

Opptakten til «krystallnatta» var et skudd i den tyske ambassaden i Paris den 7. november. Den 17 år gamle polske jøden Herschel Grynszpan skjøt og såret legasjonssekretær Ernst vom Rath som døde kort tid etter. Handlingen ble tolket som et uttrykk for hvor farlig den store jødiske sammensvergelsen var. Ettertida har vist at Grynszpan ikke var del av en konspirasjon og at hans motiver kan ha vært svært private. En personlig tragedie ble gnisten som fikk natten til å lyse i flammer – og glass til å knuse. Innstramming overfor jødene skjøt tvert imot fart. Jødene var den store faren. De ble koblet sammen med så vel kommunismen, som kynisk kapitalisme. De ble mistenkt for å utgjøre et nettverk som søkte verdensherredømme. De ble beskrevet som «umennesker». Det fantes i prinsippet ingen gode, ærlige og velmenende jøder, selv om mange individuelt kunne framstå slik. Når alt kom til alt var deres lojalitet til det jødiske det avgjørende.

Konspirasjonsteoriene har selvsagt vist seg ikke å ha grunnlag i virkeligheten. Men antisemittismen har lange røtter og er vanskelig å rydde ut. Dessverre ble Martin Luther sterkt anti-judaistisk på sine eldre dager. Han er så skuffet over at de ikke tar imot evangeliet at han ønsker at synagoger skal brennes og deres hellige skrifter (Talmud) skal tas fra dem. Nazistene kunne hente fram mange ubehagelig sitater. Vår egen grunnlov fra 1814 hadde som kjent et eget jødeforbud. Det ble opphevet 1851, men skepsisen overfor jødedommen levde videre. Under krigen var jødene utsatt i Norge. Først høsten 1942 tok kirken tydelig avstand fra myndighetenes jødepolitikk i det såkalte «Hebreerbrevet» høsten.

Det er skremmende å registrere at antisemittismen ser ut til å blomstre opp igjen. «Jøde» er i enkelte miljøer et mobbeord, på linje med «homo». Det er et svært dårlig tegn og må sees i sammenheng med bevisst hatske handlinger som for eksempel angrepet mot synagogen i Bergstien i Oslo i 2006. Vi står i tillegg overfor en vanskelig situasjon der kritikk av staten Israels håndtering av den palestinske befolkningen fra flere hold tolkes inn i en antisemittisk kontekst. For egen del er jeg sterkt kritisk til den aktuelle israelske politikken, men tilsvarende motstander av enhver form for antisemittiske holdninger. Alle som tilhører det mosaiske trossamfunn og alle med jødisk etnisk bakgrunn skal føle seg trygge i Norge. Det er et spørsmål om vårt samfunns humanistiske troverdighet.

Og når det er sagt, må det også gjelde andre grupper som i dag er en del av den norske befolkning. Jeg tenker ikke minst på den etter hvert betydelige, men svært sammensatte gruppa av muslimer. Vi ser etter mitt skjønn spor av den samme type retorikk og tankestruktur som jøder har vært gjenstand for. Individet opphører å eksistere. Muslimene blir et kollektiv. Er de hemmelig styrt av de mest ytterliggående islamister som vil erobre Vesten? Deres tro kan ikke tilpasses våre verdier og vår kultur. Det skal lite til, er jeg redd, før en gnist kan flamme opp en tydeligere anti-muslimsk retorikk her hos oss. Jeg, og sikkert mange med meg, har med gru tenkt på hva som ville ha skjedd om 22. juli terroren mot det norske samfunn var utført av en enkeltmuslim med forvridde tanker om virkeligheten. Vil vi ha greid å beholde en inkluderende humanistisk grunntone som ikke ga rom for en grupperetorikk fylt av frykt og hat?

Biskop Tor B Jørgensen

Viktig kilde til mer kunnskap: Øyvind Foss: Krystallnatten; Spartacus 2009
Om utviklingen blant tyske intellektuelle, samme forfatter: Forskning og folkemord, Spartacus 2013
Om Den norske kirkes forhold til jødene: Torleiv Austad: Sviktet kirken Jødene under okkupasjonen? artikkel i Dømmekraft i krise?i
Lagt inn av kl. 1 kommentar:

mandag 30. september 2013

OM SKOLEGUDSTJENESTER


Barneombudets høringssvar til Stålsettutvalgets utredning "Det livssynsåpne samfunn", har skapt en del debatt. Ombudet ønsker å avvikle den praksis som fortsatt finnes mange steder i landet med egne skolegudstjenester i forbindelse med de kristne høytidene jul og påske. 
Debatten er vanskelig fordi den er knyttet til viktige og følelsesladede deler av vår livstolkning som angår tro og livssyn, kultur og verdier. Og samtidig angår den de regler og ordninger som gjelder for det offentlige skoleverket i Norge. Forholdet til Den norske kirke er en del av denne debatten fordi denne kirken på en spesiell måte er tradisjonsbærer og majoritetskirke. 
Den nye paragraf 16 i grunnloven bekrefter Den norske kirkes spesielle stilling når den kalles "Norges folkekirke". Og i paragraf to understrekes de kristne og humanistiske verdier som verdigrunnlaget for samfunnet vårt. Mange oss av mener disse formuleringene er gode og viktige signalgivere om vår historiske tilknytning til den kristne tradisjon og til den plass som kirken har i det norske samfunn.
Men jeg oppfatter det ikke slik at barneombudet ønsker å problematisere disse forhold når hun vil avvikle skolegudstjenestene. Begrunnelsen hennes er derimot knyttet til skolens eget regelverk. Her er den grunnleggende forutsetning at religionsfaget, RLE (Religion, livssyn og etikk), ikke skal være forkynnelse eller religiøs utøvelse. "Derfor må undervisningen begrense seg til å lære om gudstjenester" slik Kunnskapsdepartementet skrev i et rundskriv av 16. august i 2007. Med dette kan det se ut som saken allerede er avgjort og barneombudets ønske om å avvikle skolegudstjenester er oppfylt. 
Men rundskrivet slutter ikke med det. Skolegudstjenesten gis en annen forankring. "Både jul og påske er høytider som har nær sammenheng med norsk kultur og årstidenes gang i Norge. Gudstjenester ved disse høytidene kan dermed forstås som en mer allmenn markering av skolens plass i det norske samfunn. Skolen får dermed frem at høytidene også har en religiøs side. Det vil derfor ikke være urimelig at skolen ser på skolegudstjenestene som en del av det generelle kulturelle arbeidet ved skolen begrunnet i lærerplanen, men ikke knyttet til kompetansemålene i noe spesielt fag".
Forutsetning er at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene. Det betyr at hjemmene gis god tid til å melde fritak på de premisser som angis i lovverket, og at det for øvrig legges til rette for at fritak har ikke-diskriminerende karakter og at det gis likeverdig alternativ opplæring.
Jeg synes rundskrivet av 2007 er klargjørende og tydelig. Det gjør skolegudstjenester ved høytidene til en mulighet der det er ønskelig.  Jeg kan kanskje forstå at Human-Etisk Forbund ikke er fornøyd med denne løsningen, men jeg synes nok barneombudet burde se betydningen av den åpning dette gir for lokale løsninger for å markere "skolens plass i det norske samfunn". La det også være sagt at ekskursjoner til kirkene utenom gudstjenester, ikke er en del av denne debatten. Det dreier seg om kunnskapsformidling innenfor de angitte kompetansemål.
Biskop Tor B Jørgensen
Lagt inn av kl. 1 kommentar: